![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/CMB_Timeline300_no_WMAP.jpg/640px-CMB_Timeline300_no_WMAP.jpg&w=640&q=50)
Big Bang
kosmologisk modell / From Wikipedia, the free encyclopedia
The Big Bang, også kalt det store smellet eller ursmellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
- Denne artikkelen omhandler Big Bang-teorien. For det norske bandet, se Bigbang. For det koreanske bandet, se Bigbang (sørkoreansk band)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6f/CMB_Timeline300_no_WMAP.jpg/640px-CMB_Timeline300_no_WMAP.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b4/Universe_expansion.png/320px-Universe_expansion.png)
Big Bang-modeller av universets historie ble studert av den russiske matematikeren Aleksander Friedmann allerede i begynnelsen av 1920-årene. Han påviste at Albert Einsteins generelle relativitetsteori naturlig fører til ekspanderende modeller av universet. I 1927, uavhengig av Friedmann, kom den belgiske astronomen og fysikeren Georges Lemaître frem til det samme resultatet.[1]
Modellene til Friedmann og Lemaitre ble først tatt alvorlig etter at den amerikanske astronomen Edwin Hubble i 1929 påviste at fjerne galakser beveger seg vekk fra oss, og med en hastighet som øker proporsjonalt med avstanden fra oss. De ekspanderende løsningene i generell relativitetsteori gir en naturlig tolkning av disse observasjonene som et resultat av at rommet mellom galaksene utvider seg. Lemaîtres artikkel fra 1927 ble oversatt til engelsk i 1931, men da uten konstanten som siden har blitt kalt Hubbles konstant.[2]
At rommet utvider seg betyr at den fysiske avstanden mellom to gitte objekter øker med tiden. Som en konsekvens av dette må alt innenfor den delen av universet som vi kan observere en gang for lenge siden ha vært samlet på et mye mindre område. Ekstrapolerer man modellene langt nok tilbake i tid, kommer man til et punkt hvor alt innenfor det observerbare universet var samlet i et uendelig lite område.
Nøyaktig hvor lenge siden universet var slik avhenger av parametre som for eksempel massetettheten i universet. Med de beste målingene av de relevante størrelsene man har tilgjengelig nå, finner man at dette var universets tilstand for omtrent 13,8 milliarder år siden. Det er imidlertid all grunn til å tro at modellen bryter sammen før vi kommer til dette punktet, blant annet fordi kvantegravitasjonseffekter blir viktige. Big Bang-modellene sier derfor strengt tatt ingenting om universets tilblivelse, men bør oppfattes som modeller for universets historie og utvikling fra en tett og varm fase fram til dagens situasjon.
Det viktigste empiriske grunnlaget for Big Bang-modellene er den kosmiske mikrobølgebakgrunnen, mengdeforholdene av de letteste grunnstoffene, og det kosmologiske rødskiftet.
Selve navnet «Big Bang» ble introdusert av den engelske astrofysikeren Fred Hoyle i 1949.[3]