Albert Einstein
tyskfødt fysiker og grunnlegger av relativitetsteorien / From Wikipedia, the free encyclopedia
Albert Einstein (1879–1955) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E = mc2. Gjennom den spesielle relativitetsteorien revolusjonerte han mekanikken og presiserte tidsbegrepet. Han var sentral i utviklingen av kvantemekanikken og er grunnleggeren av moderne kosmologi. Han regnes for å være en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det 20. århundre.
Albert Einstein | |||
---|---|---|---|
Født | 14. mars 1879[1][2][3][4] Ulm (Kongeriket Württemberg, Det tyske keiserrike)[5][6][7][8] | ||
Død | 18. apr. 1955[1][2][3][4] (76 år) Princeton (USA, New Jersey)[9][6][8][10] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doctor of Philosophy in Physics (1906) | ||
Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (1896–1900) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: matematikkopplæring)[11][12] Luitpold-Gymnasium (1888–1894) old Kantonsschule (Albert Einstein House) (1895–1896) (akademisk grad: Matura) Universitetet i Zürich (–1905) (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: fysikk, doktorgradsveileder: Alfred Kleiner, Heinrich Burkhardt, doktorgradsavhandling: A New Determination of Molecular Dimensions)[13] | ||
Doktorgrads- veileder | Alfred Kleiner (1905) (first doctoral advisor)[14] Heinrich Burkhardt (second doctoral advisor)[14] Heinrich Friedrich Weber | ||
Ektefelle | Mileva Marić (1903–1919)[6] Elsa Einstein (1919–1936)[6] | ||
Far | Hermann Einstein | ||
Mor | Pauline Koch | ||
Søsken | Maja Einstein | ||
Barn | Hans Albert Einstein[6] Eduard Einstein[6] Lieserl Marić | ||
Parti | Deutsche Demokratische Partei (–1933) | ||
Nasjonalitet | 7 oppføringer
Det tyske keiserrike (1879–1896)[15][16]
statsløshet (1896–1901)[17] Sveits (1901–)[6] Cisleithania (1911–1912)[15] Weimarrepublikken (1918–1933)[18] Tyskland (1933–1933)[6][19] USA (1940–)[15] | ||
Gravlagt | National Museum of Health and Medicine (Albert Einsteins hjerne) | ||
Medlem av | 19 oppføringer
Royal Society
Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Accademia Nazionale dei Lincei American Philosophical Society Bayerische Akademie der Wissenschaften Göttingens vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi Det franske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen American Academy of Arts and Sciences Russian Academy of Sciences (1917–1925) (1922–) Indias nasjonale vitenskapsakademi Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Academia Brasileira de Ciências[20][21] National Academy of Sciences (1922–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) National Academy of Sciences (1942–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) Centre international de synthèse | ||
Utmerkelser | 19 oppføringer
Barnard-medaljen (1920)
Nobelprisen i fysikk (1921)[22][23] Royal Astronomical Societys gullmedalje (1926) Jules-Janssen-prisen (1931) Matteucci-medaljen (1921) Max Planck-medaljen (1929) Franklinmedaljen (1935) Copleymedaljen (1925)[24] Pour le Mérite for vitenskap og kunst Josiah Willard Gibbs Lectureship (1934) Æresdoktor ved Universitetet i Genève Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1949)[25] Æresdoktor ved Princeton University Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1923) Utenlandsk medlem av Royal Society (1921)[26] Member of the National Academy of Sciences of the United States (1942) Great Immigrants Award (2009)[27] Pour le Mérite Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1924–)[28] | ||
Arbeidssted | 16 oppføringer
Det sveitsiske forbunds institutt for opphavsrett (1902–1909)[29]
Karlsuniversitetet i Praha Universitetet i Zürich (1909–1911) (verv eller stilling: professor)[30] Karl-Ferdinands-Universität (1911–1912) (verv eller stilling: professor) Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (1912–1914) (verv eller stilling: professor) Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft (1917–1933) (verv eller stilling: direktør) Princeton University (1933–1955)[31] Universitetet i Leiden Universitetet i Bern (1908–1909) (verv eller stilling: lærer) Deutsche Physikalische Gesellschaft (1916–1918) (verv eller stilling: president) Humboldt-Universität zu Berlin (1914–1933) (verv eller stilling: professor) Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1914–1933) Institute for Advanced Study Universitetet i Leiden (1920–1946) (del av: Faculteit der Wiskunde en Natuurwetenschappen, verv eller stilling: Professor by special appointment)[32] Bern University of California, Berkeley | ||
Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
Doktorgrads- studenter | Leó Szilárd | ||
Kjent for | 11 oppføringer
Den spesielle relativitetsteorien
den generelle relativitetsteorien fotoelektrisk effekt relativitetsteorien teorien om brownske bevegelser masseenergiloven Plancks konstant Einsteins feltligning kvantemekanikk Sameint teori i fysikk stimulated emission | ||
Signatur | |||
Einstein bodde de første årene av sin vitenskapelige karrière hovedsakelig i Sveits, hvor han senest var professor ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich. I 1913 aksepterte han et tilbud om å bli professor ved Universitetet i Berlin, medlem av det prøyssiske vitenskapsakademiet og etterhvert den første direktøren for Keiser Wilhelm-instituttet for fysikk; han ble senere også valgt som president for Deutsche Physikalische Gesellschaft for perioden 1916–18. Under årene i Berlin fikk han i 1921 nobelprisen i fysikk, blant annet for sin oppdagelse av loven om fotoelektrisk effekt.[33] Han publiserte mer enn 300 vitenskapelige verk og 150 verk om andre temaer enn fysikk, blant annet om politikk.[34] Einstein var på en foredragsturné i USA da nazistene kom til makten i Tyskland, og ble derfor værende i USA, der han ble professor ved Princeton University.
I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy intelligens og det ypperste geniet. Hans ansikt er et av de mest kjente i verden, og i 1999 ble Einstein utnevnt som «Person of the Century» (Århundrets person) av tidsskriftet Time.
100-årsjubileet for relativitetsteorien ble markert med verdens fysikkår 2005.