From Wikipedia, the free encyclopedia
Indias forsvar (engelsk: Indian Armed Forces (IAF), devanāgarī: भारतीय सशस्त्र सेनाएं, Bhāratīya Saśastra Sēnāēn) er de militære styrkene til republikken India. Forsvaret består av den indiske hæren, den indiske marinen, det indiske luftforsvaret, den indiske kystvakten og diverse andre interservice-institusjoner. IAF ledes av øverstkommanderende, landets president, og forvaltes av forsvarsministeren.
| Indias forsvar | |||
|---|---|---|---|
 Indias emblem | |||
| Basisdata | |||
| Land | India | ||
| Forsvarsgrener |  Hæren  Marinen .svg){kind=small} Luftforsvaret Fil:Indian Coast Guard flag.png Kystvakten Strategic Nuclear Command Integrated Space Cell | ||
| Administrasjon | |||
| Øverstkommanderende | Indias president | ||
| Forsvarsminister | Indias forsvarsminister | ||
| Styrke | |||
| Øvre aldersgrense | 16 år | ||
| Verneplikt | Ingen | ||
| Tilgjengelig for tjeneste | 319 129 420 menn, alder 16–49 (est. 2010.), 296 071 637 kvinner, alder 16–49 (est. 2010) | ||
| Tjenestedyktige | 249 531 562 menn, alder 16–49 (est. 2010.), 240 039 958 kvinner, alder 16–49 (est. 2010) | ||
| Sivile som når tjenestedyktig alder årlig | 12 151 065 menn (est. 2010), 10 745 891 kvinner (est. 2010) | ||
| Aktivt personell | 1 325 000[1] | ||
| Rangert som | nr. 3 | ||
| Reservepersonell | 2 142 821[1] | ||
| Utgifter | |||
| Budsjett | 36,03 mrd. USD (2011)[2] | ||
| Industri | |||
| Nasjonale leverandører | Heavy Vehicles Factory Bharat Electronics Limited Gun Carriage Factory Jabalpur Hindustan Aeronautics Limited Ishapore Rifle Factory Ordnance Factories Organisation Tata Motors Heavy Alloy Penetrator Project Mazagon Dock Limited Cochin Shipyard Bharat Dynamics Limited Bajaj Auto - fellesforetak - Rolta India Ltd Mahindra & Mahindra Ashok Leyland Shaktiman truck Maruti Suzuki | ||
| Utenlandske leverandører |  Russland  Israel  USA  Storbritannia  Sverige  Belgia  Tyskland  Italia  Brasil  Romania  Tyrkia | ||
| Importerer fra | Russland | ||
| Eksporterer til | Sri Lanka, Ecuador og Maldivene | ||
| Relaterte artikler | |||
| Historie | Indias forsvarshistorie British Indian Army Indian National Army | ||
| Rang | Luftforsvaret Hæren Marinen | ||
Det indiske forsvaret er blant de største militære styrkene i verden, med en stående hær på om lag 1,32 millioner aktive soldater og en reservestyrke på 2,14 millioner soldater, noe som per 2006 gjør at India har verdens tredje største aktive personell[1][3] etter Folkets frigjøringshær og USAs væpnede styrker.[4] Støttetjenester inkluderer den indiske kystvakten, Central Paramilitary Forces (CPF) og Strategic Forces Command. Indias offisielle forsvarsbudsjett for finansåret 2011 ligger på 36,03 milliarder amerikanske dollar (eller 1,83% av GDP),[2] men de faktiske forsvarsutgiftene er anslått å være mye høyere enn det.[5] Det indiske forsvaret er i rask ekspansjon og modernisering,[6] og har planer om å få til et aktivt romprogram for militære anvendelser.[7] Det utvikler for tiden et rakettskjold og en kjernefysisk triade. Forsvaret i India er i besittelse av atomvåpen og opererer med kortdistanse og mellomdistanse ballistiske missiler samt fly og marinefartøy som kan bære atomvåpen.[8] India er verdens største importør av våpen og står for 9% av den globale importen, men landet er også rangert blant de 30 øverste når det gjelder våpeneksport.[9] Per 2011 importerte India nærmere 70% av sine våpen, med Israel, Russland og USA som sine største militære leverandører.[10][11][12] Landets forsvarsutgifter vil være rundt 112 milliarder USD innen 2016.[13][14][15]
IAF har kjempet som Indias væpnede styrker i alle landets store militære operasjoner - inkludert de tre indo-pakistanske krigene i henholdsvis 1947, 1965 og 1971, den sino-indiske krigen, de sino-indiske trefningene i 1987, Kargilkrigen og i andre konflikter. India er i dag i ferd med å bygge et dedikert, optisk fibernettverk med nyeste teknologi og svært høy sikkerhet for bruk i sin hær, sitt luftforsvar og sjøforsvar - til en pris av 9 970,16 crore rupi (2,2 milliarder USD). Dette vil bli verdens største lukkede nettverk for eksklusiv bruk av det store personellet i det indiske forsvaret.[16] Etter 1962 har India opprettholdt tette militære forbindelser med Russland, herunder samarbeid om utvikling av militært utstyr, slik som femte generasjons jagerflyet kalt Fifth Generation Fighter Aircraft (FGFA) og multirolle transportflyet Multirole Transport Aircraft (MTA).
Hovedkvarteret til det indiske forsvaret ligger i hovedstaden New Delhi. Presidenten fungerer som de jure øverstkommanderende for de væpnede styrkene, mens de facto kontroll ligger hos den utøvende makt. Forsvarsdepartementet er det departementet som har som ansvar å bekjempe opprør og sikre Indias eksterne sikkerhet.
Indias forsvar har en hærsjef, en marinesjef og en Air Chief Marshal som er sjef for det indiske luftforsvaret.[17] Det finnes en Chiefs of Staff Committee («Komiteen for stabssjefer»). Det indiske forsvaret er delt inn i forskjellige grupper basert på deres operasjonsområde. Den indiske hæren er administrativt delt inn i syv taktiske kommandoer, hvor enhver er underlagt forskjellige generalløytnanter. Det indiske luftforsvaret er delt inn i fem operative og to funksjonelle kommandoer. Hver kommando ledes av en øverstkommanderende flyoffiser (Air Officer Commanding-in-Chief) med rangen generalløytnant (Air Marshal). Den indiske marinen opererer fire kommandoer. Hver kommando ledes av en øverstkommanderende flaggoffiser (Flag Officer Commanding-in-Chief) med rangen viseadmiral. Virksomheten til den indiske kystvakten er delt inn i fire regioner, og hver region ledes av en generalinspektør eller en assisterende generalinspektør.
Indias væpnede styrker har seks hovedoppgaver:[18]
Det finnes en halvoffisiell bok ved navnet Customs and Etiquette in the Services, skrevet av den pensjonerte generalmajoren Ravi Arora, som utdyper hvordan indisk personell forventes å opptre generelt.[20] Arora er ansvarlig redaktør i Indian Military Review.[21]
Per 2006
| Forsvarsgren | Aktive[1] | Reserve[1] |
|---|---|---|
| Den indiske hæren | 1 325 000 | 2 142 821 |
| Den indiske marinen | 55 000 | |
| Det indiske luftforsvaret | 170 000 | |
| Fil:Indian Coast Guard flag.png Den indiske kystvakten | 19 741 | |
Utdypende artikkel: Den indiske hæren
India opprettholder verdens tredje største militære styrke, som inkluderer den indiske hæren, marinen, luftforsvaret og støttestyrker slik som paramilitære styrker, kystvakten og Strategic Forces Command.[22] Det er en helt frivillig tjeneste, og verneplikten har aldri vært innført i India. Hæren har stor kamperfaring i ulike terreng på grunn av Indias mangfoldige geografi, og har også en særegen historie om å tjene i FNs fredsbevarende operasjoner. I begynnelsen var hærens hovedmål å forsvare landets grenser. Opp gjennom årene har hæren imidlertid også tatt ansvar for å sikre intern sikkerhet, spesielt i det urolige Kashmir og i de nordøstlige områdene.
Styrken ledes av hærsjefen. Den høyeste rangen i den indiske hæren er feltmarskalk, men den er først og fremst en seremoniell rang. Utnevnelser til denne rangen skjer av den indiske presidenten, etter råd fra regjeringen, i ytterst få tilfeller. Avdøde general S.H.F.J. Manekshaw og general K.M Cariappa er det to eneste offiserene som har oppnådd denne rangen.
Den indiske hæren har deltatt i militære handlinger under den første Kashmirkrigen, Operasjon Polo, den sino-indiske krigen, den andre Kashmirkrigen, den indisk-pakistanske krigen i 1971, borgerkrigen på Sri Lanka og Kargilkrigen. For tiden har den indiske hæren satt av en brigade med soldater til FNs fredsbevarende styrker. Gjennom sine store, uavbrutte troppeforpliktelser har India fått mye ros for å ha deltatt i vanskelige operasjoner for lengre perioder. Den indiske hæren har deltatt i flere av FNs fredsbevarende operasjoner, inkludert operasjonene i Kypros, Libanon, Kongo, Angola, Kambodsja, Vietnam, Namibia, El Salvador, Liberia, Mosambik og Somalia. Hæren har også bidratt med en paramedisinsk enhet for å støtte tilbaketrekningen av de syke og sårede i Korea. For tiden ønsker den indiske hæren en massiv modernisering av sitt utstyr gjennom ulike innkjøpsprogrammer. I tillegg har hæren også begitt seg ut på et moderniseringsprogram kjent som Futuristic Infantry Soldier As a System (F-INSAS), som har til hensikt å fornye infanteriets utstyr med det siste innen teknologi.
Utdypende artikkel: Den indiske marinen
Den indiske marinen er den sjømilitære grenen av Indias forsvar. Med 67 000 menn og kvinner, inkludert 5 000 luftpersonell og 2 000 kommandosoldater (MARCOS), er det verdens tredje største marine.[23]
Den indiske marinen opererer for tiden rundt 170 fartøyer, inkludert hangarskipet INS «Viraat». I de senere årene har India startet mange ambisiøse prosjekter for å styrke sine sjømilitære evner, herunder forsøk på å anskaffe skip fra utlandet.
I de senere årene har den indiske marinen gjennomgått omfattende modernisering og utvidelse med et mål om å øke sine evner som en anerkjent marine i stand til å operere på tvers av dypt vann i åpent hav (en såkalt blue-water navy).[24][25] Det ligger ganske langt fremme teknologimessig og er i besittelse av ett av i alt to asiatiske hangarskip. To andre hangarskip er under bygging. Skipene i den indiske marinen er av indisk og utenlandsk opprinnelse.[26] I tillegg ble tre ubåter med ballistiske missiler satt i tjeneste i slutten av 2010. Marinen er én av i alt seks mariner i verden som har kjernefysiske kapabiliteter. De andre er USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia. I tillegg har den indiske marinen BrahMos som er det raskeste kryssermissilet i verden med en hastighet på 2,8 Mach.
I sin maritime doktrine etablerer den indiske marinen sin rolle i å gi støtte til maritime naboer ved naturkatastrofer. Dette ble demonstrert i kjølvannet av tsunamikatastrofen i 2004 da den indiske marinen sendte 35 skip for å støtte hjelpearbeidet i nabolandene. Den indiske marinen har deltatt i FN-oppdrag langs kysten av Somalia og har stått for sikkerheten under et AU-toppmøte i Mosambik. Den indiske marinen styrker sine evner som en ekte blue-navy marine, en marine som kan operere i internasjonalt farvann («høysjø») over lengre tid. Marinens doktrine sier at denne evnen er til beste for samarbeidet mellom nasjonene i området.
Det forventes at den indiske marinen vil bruke rundt 40 milliarder USD på militær modernisering i perioden 2008-2013.[27] Moderniseringsprogrammet inkluderer det russiskbygde hangarskipet INS «Vikramaditya», selvbygde hangarskip i Vikrant-klassen, leasing av en ubåt i Akula-klassen, selvbygde atomdrevne ubåter i Arihant-klassen, fregatter i Shivalik-klassen, jegere i Kolkata-klassen, ubåter i Scorpène-klassen, forbedrede fregatter i Talwar-klassen og åtte P-8 Poseidon.[28][29]
Utdypende artikkel: Det indiske luftforsvaret
Med en styrke på rundt 170 000 personell og 1 600+ fly i aktiv tjeneste, er det indiske luftforsvaret (IAF) det fjerde største flyvåpenet i verden.[30][31] I de senere årene har IAF gjennomgått en ambisiøs ekspansjon og moderniseringsprogram, og brukes i økende grad for Indias maktprojeksjon utenfor Sør-Asia. Historisk sett har IAF vært avhengig av sovjetiske, britiske, israelske og franske fly og teknologi for å støtte landets vekst. I nyere tid har imidlertid India produsert egne fly, slik som HAL Tejas, et fjerde generasjons jagerfly, og HAL Dhruv, et multirolle helikopter, som har blitt eksportert til flere land, deriblant Israel, Burma, Nepal og Ecuador. India har også UAV-skvadroner som kan brukes til å utføre bakkeangrep og luftovervåkning.
India tester for tiden ut sitt eget BVR luft-til-luft missil kalt Astra,[32] som har lang rekkevidde, og bygger også en drone kalt Rustom som skal ha ekstra lang rekkevidde og kunne fly i stor høyde.[33] India og Russland bygger en rekke neste generasjons fly slik som femte generasjons stealth-flyet Fifth Generation Fighter Aircraft[34] og et mellomstort multirolle militærtransportfly kalt Multirole Transport Aircraft.[35]
Utdypende artikkel: Den indiske kystvakten
Den indiske kystvakten er den militære grenen som er opprettet for å beskytte republikken Indias enorme kystlinje. Den ble opprettet 18. august 1978 som en uavhengig enhet i henhold til kystvaktloven. Kystvaktens hovedmål er å vokte Indias kystlinje og den opererer under effektiv kontroll av forsvarsdepartementet.
Kystvakten samarbeider tett med den indiske marinen og det indiske tolldepartementet, og ledes vanligvis av en marineoffiser med rang av viseadmiral. Indias kystvakt har et stort antall av raske båter, inkludert luftputefartøy og hydrofoilbåter. De patruljerer havet og elvemunninger. Kystvakten har gjennomført en rekke prisverdige oppgaver, slik som å redde mannskap i nød. Den har også pågrepet pirater langt til havs og ryddet opp oljesøl. Tung patruljering av sensitive områder som Karnataka, Gujarat, Vest-Bengal og Mumbai har resultert i pågripelse av et stort antall smuglere og ulovlige innvandrere.
Utdypende artikkel: India og masseødeleggelsesvåpen
India besitter et arsenal av kjernefysiske våpen. Landet følger doktrinen om ingen første bruk av kjernefysiske våpen, og at det ikke skal bruke det mot nasjoner som ikke har slike våpen samt som et politisk avskrekkingsmiddel mot andre nasjoner med kjernefysiske våpen. Indias kjernefysiske missiler inkluderer Prithvi, Agni, Shaurya, Sagarika, Dhanush og noen andre. India har langdistanse strategiske bombefly som Tupolev Tu-22 M3 og Tupolev Tu-142 samt jagerfly som Sukhoi Su-30MKI,[36] Dassault Mirage 2000, MiG-29[37] og HAL Tejas som alle er i stand til å bære kjernefysiske bomber og missiler. Siden India ikke har en første bruk av kjernefysiske sprengladninger mot en motstander, blir det viktig å beskytte seg mot et første angrep. For tiden kommer denne beskyttelsen fra et tolags anti-ballistisk missilforsvar. Den første testen av Agni-V, som er et MIRV ICBM, er forventet å finne sted i 2011. Indias Strategic Nuclear Command kontrollerer landets landbaserte kjernefysiske stridshoder, mens marinen kontrollerer skips- og (i fremtiden) ubåtbaserte stridshoder og luftforsvaret kontrollerer luftbaserte stridshoder. Indias kjernefysiske stridshoder kan skytes opp fra fire forskjellige steder:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
