From Wikipedia, the free encyclopedia
Harrogate-skatten (eller Skattefunnet ved Vale of York eller Vikingskatten ved Vale of York) er en norrøn skatt etter vikinger fra 900-tallet bestående av 617 sølvmynter og andre gjenstander og som var urørt da de ble funnet i 2007 nær byen Harrogate i North Yorkshire, England.[1] Denne samlingen med etterlatte kulturgjenstander var den største som er funnet i Storbritannia siden 1840 da Cuerdale-skatten ble funnet i Lancashire. Siden ble den angelsaksiske skatten i Staffordshire avdekket i 2009; den var langt større med over 3500 gjenstander.[2]
Den 6. januar 2007 oppdaget David Whelan, en halvveis pensjonert forretningsmann fra Leeds, og hans sønn Andrew, en landmåler, Harrogate-skatten ved hjelp av metalldetektorer.[3][4] Far og sønn Whelan fortalte BBC at de hadde søkt med metalldetektorer som hobby i rundt fem år.[5]
De fant skatten på et jorde som ikke var blitt vår-pløyd ennå. Seinere ble hele jordet undersøkt, men det ble ikke funnet noen tegn til tidligere bosetninger eller bygninger.[4] På rundt 30 centimeters dyp fant far og sønn Whelan en sølvbolle med mynter og biter av sølv.[6] De rapporterte funnet til Amy Cooper ved Portable Antiquities Scheme (PAS), et frivillig program for å nedtegne fortidsfunn fra vanlige folk.[7] Far og sønn ble rost for å ha vist «mønstergyldig oppførsel ved ikke å ta ut noe fra bollen, men bevare funnet intakt». Skatten ble fraktet til British Museum hvor konservatorer tok ut objektene med sikte på å bevare dem og sikre mulig «kontekstuell informasjon».[8] Funnet ble annonsert den 19. juli 2007. British Museum ga ut en pressemelding som slo fast at «størrelsen og kvaliteten på skatten er bemerkelsesverdig», og «gjorde det til det viktigste funnet av denne typen i Storbritannia på over 150 år», og sa også at «funnet er av global betydning, foruten at det også er av enorm viktighet for historien i North Yorkshire».[9]
Ved et rettsmøte i Harrogate den 19. juli 2007 ble skatten klassifisert som «Treasure» av kronfogden Geoff Fell under skatteloven av 1996, som krever at slike funn skal bli tilbudt for salg til museer, og at salgssummen skal deles mellom oppdager og grunneier etter avtale dem imellom. Funnet vil bli taksert av en egen uavhengig takstnemnd underlagt Kultur, media og sportsdepartementet.
Skatten besto av 617 sølvmynter og 65 andre gjenstander,[5] inkludert ornamenter, barrer og edelt metall som var skjult i en forgylt sølvbeholder (varierende beskrevet som kopp, bolle eller gryte), framstilt i Frankrike eller Tyskland en gang rundt 900 og dekorert med «vinranker, løv og seks jaktscener som viste løver, hjorter og en hest».[10] Løvene var løvinner uten manke. Bollen er antatt å ha vært benyttet til nattverdbrød i en kirke eller kloster i nordlige Frankrike og den er antagelig blitt røvet under vikingtokt eller gitt som tributt.[7] Bollen er så lik Halton Moor-bollen, også bevart ved British Museum, at det er høyst sannsynlig at de begge kommer fra det samme karolinske verkstedet og ble produsert på midten av 800-tallet.[11] Den var blitt gravd ned i en blykiste.[4][7]
En sjelden armring av gull (muligens fra Irland)[7] og hakkesølv (biter og fragmenter som hogd fra større metallgjenstander, tidvis brukt som valuta i henhold til vekt) ble også funnet. De ulike myntene hadde symboler og inskripsjoner av islamsk, kristne og førkristen norrøn opprinnelse: «en del av myntene hadde blandet kristent og hedensk billedspråk, noe som kaster lys over trosforestillingene hos nykristne vikinger».[3][4]
Skatten var blitt beskyttet av et dekke av bly i en eller annen form. Myntene er datert fra slutten av 800-tallet og tidlig på 900-tallet, noe som gir den tidligst mulige datering av funnet. Den første teorien om grunnen til en slik omsorgsfull nedgraving av rikdommer, er at skatten har tilhørt en rik norrøn høvding i de urolige tidene som fulgte erobringene av vikingkongedømmet Northumbria i året 927 av den angelsaksiske kongen av et forent England, Adalstein (924–939).[8] En annen kortvarig periode av norrønt vikingstyre fulgte Adalsteins død i 939; det varte fram til den norrøne kongen av Jórvík (dagens by York), Eirik Blodøks, ble forvist og drept i 954.
Skatten omfattet objekter fra mange ulike og fjerne steder, inkludert Samarkand i dagens Usbekistan, Nord-Afrika, Afghanistan, Russland, Irland, Skandinavia, og det europeiske fastlandet, noe som «illustrerte bredden av vikingenes reiser og handelsforbindelser».[7] Gareth Williams, kurator for mynter fra tidlig middelalder ved British Museum, undersøkte gjenstandene.
Den uavhengige takstnemnden Treasure Valuation Committee har vurdert funnets verdi til 1 082 000 pund.[12] Skatten ble kjøpt i fellesskap av York Museums Trust, og British Museum med finansiering fra National Heritage Memorial Fund, Art Fund, og British Museum Friends.[13][14]
Fra 17. september 2009 ble gjenstander fra depotet stilt ut på Yorkshire Museum i York i en periode på seks uker før museet ble stengt for renovering i november 2009.[15] Det ble deretter fraktet tilbake til British Museum for videre konserveringarbeid, og siden 1. august 2010 er det tilbake i Yorkshire Museum.[13][16]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
