Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass
Folkedemonstrasjon / From Wikipedia, the free encyclopedia
Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) fant sted våren 1989 og endte med militær inngripen den 4. juni 1989 på og rundt Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Mange sivile ble drept, for det meste under de militæres fremrykning mot plassen fra vest og sør.
Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass | |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Tap | |||||
ukjent, men muligens flere tusen |
Mellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende demonstrasjoner av studenter og arbeidere på plassen og tilstøtende områder. Selv om protestene manglet en samlet ledelse var kravene økt demokrati og frihet og kritikk av korrupsjon innen det regjerende kommunistpartiet. Det var også demonstrasjoner i andre kinesiske byer, blant dem Shanghai, men de andre protestene forløp fredelig.
Demonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og i det minste flere hundre mennesker omkom. Overslag over antallet sivile døde har spriket, fra 180 til 10.454.[1][2] Overslaget på rundt 10.000 er av en senere dato ha gjelder det som var antatt i den utenlandske offentlighet, men bygger på nedgraderte diplomatiske rapporter som ble skrevet i den første tiden etter hendelsene.
Den kinesiske regjeringen anslo antall døde til 2-300, avisen New York Times oppga første 4-800 mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2-3 tusen mennesker ble drept. Til tross for hvordan disse hendelsene synes stedfestet av den journalistskapte betegnelse av dem (massakren på den himmelske freds plass), døde langt de fleste ikke på selve Den himmelske freds plass, men i gater særlig vestenfor plassen - flere kilometer unna, som i og rundt nabolaget Muxidi.
Etter demonstrasjonene var slått ned gjennomførte den kinesiske regjeringen en arrestasjonsbølge for å undertrykke demonstrantene og deres støttespillere, stengte utenlandsk presse ute fra landet og innførte streng sensur rundt det som hadde skjedd. Medlemmer av kommunistpartiet som hadde sympatisert med protestene ble utrensket, blant annet ble flere høytstående partimedlemmer satt i husarrest, deriblant generalsekretæren Zhao Ziyang. Den brutale undertrykkelsen av protestene forårsaket massiv internasjonal fordømmelse av den kinesiske regjeringen.[3]