Sensur
informasjonskontroll From Wikipedia, the free encyclopedia
informasjonskontroll From Wikipedia, the free encyclopedia
Sensur er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan. Det kan gjøres av myndigheter og private organisasjoner eller av personer som driver selvsensur. Det forekommer i en rekke forskjellige sammenhenger, inkludert tale, bøker, musikk, film og andre kunstarter, presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av mange forskjellige årsaker, inkludert nasjonal sikkerhet, for å kontrollere uanstendighet, barnepornografi, hatmeldinger, å beskytte barn, for å fremme eller begrense politiske eller religiøse syn, for å forebygge sladder og ærekrenkelser, og for å beskytte intellektuell eiendom. Det kan eller kan ikke være lovlig. Mange land gir sterkt vern mot sensur ved lov, men ingen av disse beskyttelsene er absolutt, og det er ofte nødvendig å balansere motstridende rettigheter for å kunne fastslå hva som kan og ikke kan bli sensurert.
I Danmark-Norge var det påbudt at trykte skrifter skulle forhåndsgodkjennes av professorene ved Københavns universitet. I 1596 kom en forordning som påbød at en bokhandler som solgte danske bøker trykt i utlandet (slik at de unngikk dansk sensur), skulle tape sin eiendom - samt to fingre. I 1635 diskuterte de samme professorene om ikke historien om Faust burde forbys, i tilfelle en leser ble forledet til å inngå pakt med djevelen.[1]
Kong Frederik 6. brukte sensur i sin kamp mot opplysningstidens tanker. Det sensuren strøk ut med rød blyant, lot utgiverne stå som huller i teksten eller med ---streker. Avisinnlegg kalte kong Frederik «tidens skrive-frekkhet», og sørget for at bare to aviser fikk enerett til å ringe utenlandske nyheter og bli sendt med det kongelige postvesenet. Den ene var Den til Forsendelse med de kongelige Brevposter allernaadigst privilegerede Berlingske politiske og Avertissements-Tidende som første gang ble utgitt i 1749. Den andre var Dagen som la ned i 1843. Begge støttet konge og regjering, ellers kunne de sett langt etter privilegiene. Kongens yndlingslesning var imidlertid ukeavisen Politivennen som konsentrerte seg om drapsaker, skandaler og undersåttenes små og store problemer. Ofte sørget kongen for at klagene ble fulgt opp, og de påtalte manglene utbedret.[2] Drapssaker ble ikke sensurert, og stoff fra Politivennen er å finne som blogg.[3]
Begrunnelse for å utøve sensur er forskjellig for ulike typer informasjon som blir sensurert:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
