![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Das_Lied_der_Debora.jpg/640px-Das_Lied_der_Debora.jpg&w=640&q=50)
Debora
From Wikipedia, the free encyclopedia
Debora (hebraisk: דְּבֹורָה – Dĕḇôrâ; Dom 4,14 og 5,15 er skrivemåten דְּבֹרָה «bie») var en profet og den fjerde, og eneste kvinnelige, dommer i det førmonarkiske Israel i Det gamle testamentet (Tanákh). Hennes historie fortelles to ganger, i prosa i kapitel 4, og som et kvad i kapitel 5 av Dommernes bok.
- For kvinnenavnet, se Debora (navn).
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Das_Lied_der_Debora.jpg/640px-Das_Lied_der_Debora.jpg)
«Debora-kvadet» er blant de eldste tekstene i Det gamle testamentet, og blant de få samtidige tekster. Hun levde i den tiden da et israelittisk samfunn vokste frem i oldtidens Israel, rundt 1200–1030 f.Kr.[1] Dette er en av de eldste tekster som skildrer stridende kvinner. Jael, hustruen til kenitten Heber, en teltmaker, drepte den sovende kanaanitten Sisera ved å slå en teltplugg med en hammer «gjennom tinningen på ham, så den gikk ned i jorden».[2] Både Debora og Jael beskrives som uavhengige og handlekraftige kvinner. Kvadet kan ha vært en del av den tapte Boken om Herrens kriger som nevnes i Fjerde Mosebok 21:14.[3]
Debora-nummer, et dimensjonsløst nummer benyttet reologi, er oppkalt etter henne.[4]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Tissot_Deborah_Beneath_the_Palm_Tree.jpg/320px-Tissot_Deborah_Beneath_the_Palm_Tree.jpg)