James Tissot (født 15. oktober 1836 i Nantes i Frankrike, død 8. august 1902 i Chenecey-Buillon i Doubs), født Jacques-Joseph Tissot, var en fransk kunstmaler og illustratør. Han er kjent for sjangermalerier og portretter fra sosieteten. Senere malte han en stor mengde religiøse motiver hentet fra fortellingene i Bibelen.
| James Tissot | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Jacques-Joseph Tissot 15. okt. 1836[1][2][3][4]  Nantes (Julimonarkiet, Loire-Atlantique)[5][6] | ||
| Død | 8. aug. 1902[1][2][4][7] (65 år) Chenecey-Buillon (Doubs, Frankrike)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Maler (Sjangermaler), grafiker, illustratør, | ||
| Utdannet ved | Lycée Saint-François-Xavier de Vannes École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
| Partner(e) | Kathleen Newton[8] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[9] | ||
| Gravlagt | Château de Buillon[10] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1894) | ||
Liv og arbeid
Bakgrunn
Jacques-Joseph Tissot ble født i den franske havnebyen Nantes som sønn av Marcel Théodore Tissot, en fremgangsrik forretningsinnehaversom solgte draperier. Familien hadde sine røtter i Franche-Comté (landsbyene Maîche og Trévillers, tett på grensen til Sveits) men faren flyttet til kysten, til Nantes.
Jacques-Joseph gikk på en internatskole drevet av jesuittordenen. Men det var til Paris han søkte i 1856 for å følge sin kunstinteresse og lære seg maleri.[11]
Han lærte malerkunst ved École des Beaux-Arts i Paris under Jean Auguste Dominique Ingres, Hippolyte Flandrin og Louis Lamothe.[12][13] Som student traff han også den unge amerikanske maler James McNiell Whistler og ble venn med impresjonisten Edgar Degas. Det var på denne tid han begynte å benytte det engelske navnet James, for å tiltrekke seg oppmerksomhet.[11]
Malerkarriere
Han debuterte ved Parissalongen 23 år gammel.[12] Han malte til å begynne med djangermotiver fra middelalderen, påvirket av Henri Leys[13], og i 1861 oppviste han Fausts og Gretchens møte som ble oppkjøpt av staten til Luxemburgmuseet[12]. I 1860-årene reiste Tissot utenlands en del, til Italia og i 1862 til London, der han to år senere stilte ut på Royal Academy.[11] Han slo også over på en ny retning, og avbildet istedet samtidens kvinner og fornøyelseslivet[12][13], og intresserte seg også for japonismen[14] I 1869 laget han karikaturer for tidskriftet Vanity Fair, blant annet av Frederic Leighton.[11]
Tissot kjempet i den fransk-prøyssiske krigen. Mistenkt for å være en communard, en som støttet Pariskommunen, flyktet han til London. Her studerte han gravering hos Seymour Haden, og tegnet igjen karikaturer for Vanity Fair. Påvirket av Édouard Manet og Alfred Stevens malte Tissot portretter og sjangerbilder med motiv fra sosieteten.
På midten av 1870-årene traff Tissot Kathleen Newton, en fraskilt irsk kvinne. Hun ble hans modell og hans livs kjærlighet. Det var relativt vanlig at kunstnere hadde elskerinner, men i Tissots tilfelle førte det til problemer ettersom han levde åpent med Newton i et utenomekteskapelig forhold. Han fortsatte trass i dette å bo med henne, og hennes to barn bodde hos hennes søster. Newton syntes i mange av hans malerier fra denne periode, men i slutten av årtiet ble hun rammet av tuberkulose. Tissot var henne hengiven, men de giftet seg aldri, det var formodentlig ford de begge var katolikker. I 1882 begikk den da svært syke Kathleen Newton selvmord, og en uke senere forlot Tissot sitt hjem i St John's Wood og kom aldri tilbake. Huset ble senere kjøpt av kunstneren Lawrence Alma-Tadema.[11]
Han vendte tilbake til Paris og fortsatte til å begynne med samme motiver som i London, societet og vakre kvinner[11], og i 1885 gjorde han en serie studier han kalte La Femme à Paris[12][13].
Senere fikk han imidlertid en religiøs oppvåknelse[11] og reiste plutselig til Palestina. I 1895 i Paris stilte han ut 350 tegninger av scener fra Jesu liv, og de ble senere også vist i London. Han fortsatte så med scener fra Det gamle testamente.[12] De bibelske motivene forsøkte han å fremstille så troverdig og realistisk som mulig.[12][13] Han men døde under arbeidet med de gammeltestamentlige motiver, ved det franske klosteret i Buillon i Doubs.
.jpg)
Galleri
La femme Préhistorique
Le Balcon du Cercle de la rue Royale (The Circle of the Rue Royale), 1868
Gentleman in a Railway Carriage, 1872
Le rendez vous secret
A Little Nimrod, ca. 1882
Kathleen Newton In An Armchair
Hush!
Seaside
On the Thames
La partie carrée
Lilacs, 1875
Major-General The Hon. James MacDonald, illustrasjon til Vanity Fair 1876
The Gallery of H.M.S. 'Calcutta' (Portsmouth), 1877
Mrs. Newton with a Parasol, ca. 1879
Goodbye, on the Mersey, 1881
The Garden Bench, 1882
The Bridesmaid, 1883-83
Pape à Jerusalem
Captain Frederick Gustavus Burnaby
Kaldeerne ødelegger Det støpte hav, ca. 1900.
.jpg)
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
