From Wikipedia, the free encyclopedia
Daur (egenbetegnelse: daor; khalkisk: Дагуур/daguur; tradisjonell kinesisk: 達斡爾族, forenklet kinesisk: 达斡尔族, pinyin: dáwò'ěrzú) er en mongolsktalende etnisk gruppe i det nordøstlige Kina. Språket til denne gruppen, daur, utgjør den nordøstlige gruppe av de mongolske språk.
| Daur / Daguur | |||
|---|---|---|---|
 Daurkvinne | |||
| Antall | |||
| 131 992 (2010)[1] | |||
| Områder med stor befolkning | |||
| Indre Mongolia (Morin Dawa Daur-banneret i byprefekturet Hulun Buir) | |||
| Heilongjiang (distriktet Meilisi Daur i byprefekturet Qiqihar) | |||
| Xinjiang (prefekturet Tacheng i det autonome området Ili) | 4 533 | ||
| Språk | |||
| Daur, kinesisk | |||
| Religion | |||
| Tibetansk buddhisme, sjamanisme | |||
| Relaterte etniske grupper | |||
| Mongolene, khitanerne (forgjengere) | |||
Daur er en av de 55 offentlig anerkjente minoritetsfolkene i Folkerepublikken Kina. Under folketellingene i 2000 og 2010 var det henholdsvis 132 394 og 131 992 av dem i Kina. De fleste av dem var bosatt i Morin Dawa Daur-banneret i byprefekturet Hulun Buir i Indre Mongolia og i distriktet Meilisi Daur i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang. Det er også et lite mindretall (4 533) i prefekturet Tacheng i det autonome området Ili i provinsen Xinjiang.
En analyse av DNA fra 2001 har påvist av daurene er etterkommere av khitanerne, som regjerte under Liaodynastiet (907–1125). Den japanske historikeren Naitō Torajirō (1866–1934) hevdet at også Takri (Gori) langs elven Songhua, var et khitansk kongedømme.[lower-alpha 1]
DNA-analyser har vist at daurene er etterkommere av khitanerne.[2] Dette var noe som også Qianlong-keiseren i sin tid visste, eller antok.
På 1600-tallet bebodde noen, eller alle, daurer områdene langs elvene Sjilka, øvre Amur, og Zeja. Dermed ble dette området gjerne kalt Dauria, tilsvarende Transbajkal (de russiske områder øst for Bajkalsjøen.
Da russiske oppdagere og eventyrere trengte inn og tildels raidet i området tidlig i 1650-årene (ikke minst under Jerofej Khabarovs herjinger i 1651), så de av og til hvordan dauriske bønder nedbrant sine mindre landsbyer og tok tilflukt i større bosettinger. Da russerne prøvde å få dem til å underkaste seg tsaren og avkrevde dem jasak (tributt), nektet daurerne som oftest, og sa at de allerede betalte tributt til Shunzhi-keiseren (i russiske kilder ble dette navnet oppfattet som Shamshakan).[3] Så gikk kosakkene til angrep, og de klarte som regel å innta de dauriske småbyer med bare små egne tap. For eksempel meldte Khabarov at han bare mistet fire mann da han i 1651 stormet den dauriske fyrsten Guigudars by (Гуйгударов городок) (dessuten ble 45 kosakker såret, men de kom seg alle sammen). Kosakkene meldte at de selv drepte 661 daurer, «store og små», hvorav 427 under selve angrepet, og at de tok til fange 243 kvinner og 118 barn, og kunne bemektige seg 237 hester og 113 storfe.[3] Den erobrede dauriske byen Jaxa ble til den russiske byen Albazin.
Stilkt ovenfor den russiske ekspansjon i Amur-bekkenet ble daurene mellom 1654 til 1656, under Shunzhi-keiserens styre, tvunget til å flytte sørover til breddene av elven Nonni. Derfra ble de stadig utskrevet av Qing-keiserne til tjeneste innen bannersystemet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
