Hulun Buir
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hulun Buir (Forenklet kinesisk: 呼伦贝尔; tradisjonell kinesisk: 呼倫貝爾; pinyin: Hūlúnbèi'ěr; Wade-Giles: Hū-lún-pèi-ěrh; mongolsk: 
; transkripsjon: Kölün buir) er en by på prefekturnivå i nordøstre Indre Mongolia. Hulun Buir er navnet på hele regionen, dets senter er Hailar distrikt.
| Hulun Buir | |||
|---|---|---|---|
| pinyin: Hūlúnbèi'ěr呼伦贝尔 | |||
 | |||
| Land |  Folkerepublikken Kina | ||
| Region | Indre Mongolia | ||
| Status | By på prefekturnivå | ||
| Adm. senter | Hailar distrikt | ||
| Tidssone | UTC+8 | ||
| Postnummer | 021000 | ||
| Retningsnummer | 0470 | ||
| Areal | 263 953 km² | ||
| Befolkning | 2 710 000 (2004) | ||
| Bef.tetthet | 10,27 innb./km² | ||
| Nettside | |||
Posisjonskart   Hulun Buir Hulun Buir (Kina) | |||
 Hulun Buir 49°12′55″N 119°45′03″Ø | |||
Inntil den 10. oktober 2001 var Hulun Buir administrert som en liga. Arealet er på 263 953 km² og befolkningen på 2 710 000 (2004) mens bruttonasjonalproduktet var på 21 326 milliarder RMB. Byens jurisdiksjonsområde er dermed større enn mange kinesiske provinser til tross for at den faktiske metropole befolkningen kun dekker en liten del av regionen. Hulun Buir er anerkjent som den største byen i verden etter areal.[trenger referanse]
Tradisjonelt er Hulunbuir blitt tilregnet Mandsjuria, og deler av området var kjent som Barga. Mellom 1912 og 1949 var Hulunbuir del av provinsene Xing'an og Heilongjiang. Under det japanske herredømme ble Hulunbuir annektert til den japanske lydstaten Manchukuo, men Republikken Kinas regjering anerkjente aldri dette.
Under den kinesiske borgerkrig vant det kinesiske kommunistiske parti støtte fra innermongolske ledere som Ulanhu ved å gi løfter om indremongolsk ekspansjon inn i visse områder som der den overveiende befolkning var hankinesere eller mandsjuer.[1] Etter den kommunistiske maktovertakelse i Kina i 1949 ble regionen annektert til Indre Mongolia, men beholdt tette økonomiske bånd med resten av Mandsjuria ved hjelp av Den kinesiske østjernbane.[2]
Under kulturrevolusjonen ble deler av det historiske Mandsjuria innen Indre Mongolia tilbakeført til sine tidligere provinser. Slik var Hulunbuir gitt som del av Heilongjiang fra 1969 til 1979.[2] Frem til 10. oktober 2001 var Hulunbuir administrert som en såkalt liga.
Byprefekturet Hulun Buir har jurisdiksjon over ett distrikt (区 qū), 5 byfylker (市 shì), 5 bannere (旗 qí) og 2 autonome bannere (自治旗 zìzhìqí).
| Kart | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
 | ||||||
| # | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Befolkning (2004 est.) |
Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
| Distrikter | ||||||
| 1 | Hailar | 海拉尔区 | Hǎilā'ěr Qū | 260 000 | 1 440 | 181 |
| Byfylker | ||||||
| 2 | Manzhouli | 满洲里市 | Mǎnzhōulǐ Shì | 160 000 | 696 | 230 |
| 3 | Zhalantun | 扎兰屯市 | Zhālántún Shì | 440 000 | 16 800 | 26 |
| 4 | Yakeshi | 牙克石市 | Yákèshí Shì | 400 000 | 27 590 | 14 |
| 5 | Genhe | 根河市 | Gēnhé Shì | 170 000 | 19 659 | 9 |
| 6 | Ergun | 额尔古纳市 | É'ěrgǔnà Shì | 90 000 | 28 000 | 3 |
| Bannere | ||||||
| 7 | Arun | 阿荣旗 | Āróng Qí | 320 000 | 12 063 | 27 |
| 8 | Nye høyre Barag | 新巴尔虎右旗 | Xīnbā'ěrhǔ Yòu Qí | 30 000 | 25 102 | 1 |
| 9 | Nye venstre Barag | 新巴尔虎左旗 | Xīnbā'ěrhǔ Zuǒ Qí | 40 000 | 22 000 | 2 |
| 10 | Gamle Barag | 陈巴尔虎旗 | Chénbā'ěrhǔ Qí | 60 000 | 21 192 | 3 |
| Autonome bannere | ||||||
| 11 | Oroqin | 鄂伦春自治旗 | Èlúnchūn Zìzhìqí | 280 000 | 59 800 | 5 |
| 12 | Evenk (For evenkene) | 鄂温克族自治旗 | Èwēnkèzú Zìzhìqí | 140 000 | 19 111 | 7 |
| 13 | Morin Dawa (For daurene) | 莫力达瓦达斡尔族自治旗 | Mòlìdáwǎ Dáwò'ěrzú Zìzhìqí | 320 000 | 10 500 | 30 |
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
