Dampskipet «Prinds Carl» var det første av to postdampskip som ble satt i rute langs norskekysten. Det ble bygget i Storbritannia og ankom Christiania havn 4. april 1827, noen dager før det noe mindre DS «Constitutionen».
 DS «Prinds Carl» i Kristiansand. Prospekt fra 1830 avfotografert av Anders Beer Wilse. Tilhører Norsk Folkemuseum. | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | skip | ||
| Bygget | 4. apr. 1827 ved | ||
| Flaggstat | Norge | ||
| Tekniske data[a] | |||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
«Prinds Carl» ble satt i ukentlig post- og passasjerfart mellom Fredriksvern og København og Göteborg. På Fredriksvern korresponderte det med «Constitutionen», som gikk i rute Christiania – Fredriksvern – Kristiansand. Korrespondansen virket slik at en på tirsdag morgen kunne reise ut med «Constitutionen», bytte til «Prinds Carl» i Fredriksvern på onsdag og være i København torsdag ettermiddag.
På jomfruturen var «Prinds Carl» blitt oppholdt av 3/4 meter tykk is og måtte ankre opp ved Ringene (Hegholmen), men allerede den neste dag lyktes det å hugge åpen råk helt inn til hovedstaden. Store deler av byens befolkning var på plass for å betrakte det nye skipsvidunderet.
En av de første som reiste som passasjer med D/S Prins Carl" var den senere kjente folkeminneinnsamleren Andreas Faye. Han var svært forbløffet over at skipet ikke trengte vindkraft for å bevege seg. I sin dagbok fra 1828 skrev han: "« … hvem vi skylde den herlige Opfindelse, der lader os trodse baade Vind og Veir.»[1]
Gjennom alle år var dampskipsankomstene en stor begivenhet. Christianiaborgerne la da gjerne søndagsturen ned til festningsvoldene for å hilse «Constitutionen» velkommen derfra. Dampskipets ankomst og avreise er ofte viet plass i Christiania-litteraturen. Likeledes ble det lenge opplyst om passasjerenes navn, stilling og oppholdssted i avisene under rubrikken «Anmeldte Reisende».
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
