Collegial-Tidende

Collegial-Tidende var navnet på et dansk tidsskrift som kom ut i perioden 1798—1848. Tidsskriftet inneholdt mengdevis av opplysninger om offentlige foranstaltninger som forordninger, reskripter og avgjørelser fattet av Kollegiene. I de eldre årgangene inneholdt det også justissaker, utnevnelser og avskjedigelser, ledige embeter, benådninger med ordener og beretninger fra offentlige myndigheter. Fra 1841 het det Ny Collegial-Tidende.

Tidsskriftets historie

Tidsskriftet ble utgitt av embetsmenn i Kanselliet. I perioden 1798-1813 av Christian Knudsen og Peter Johan Monrad, i 1814 av Monrad alene, i perioden 1815—33 av Monrad og Anders Sandøe Ørsted, fra 1834 av Ørsted alene.

Inntil 1814 omfattet tidsskriftet også Norge.

Bladet brakte også innberetninger som ga innsikt i kanselliets indre virke. Dikteren Peter Andreas Heiberg opplevde blant annet at regjeringen i begynnelsen av 1799 hadde beordret rettssak mot han i forbindelse med en rekke forskjellige skrifter. Dette lenge før han hadde mottatt den siktelsen som til slutt skulle ende med at han ble landsforvist.^[1] Heiberg karakteriserte satirisk Collegial-Tidende som:^[2]

et Blad, der er frugtbar paa de Nyeheder, hvorom ingen bekymrer sig, og ufrugtbar paa alle andre.

Særlig interesse fikk tidsskriftet i den perioden Ørsted var medutgiver eller utgiver, ved å meddele forarbeider og motiver til de kongelige forordningene. Collegial-Tidende ble i 1848 avløst av Departementstidende.

Det opinionsstyrte eneveldet

Collegial-Tidende ble opprettet som følge av en herskende stemning i regjeringen om mer åpenhet i regjeringssaker, som en del av det fenomen i tiden som historikeren Jens Arup Seip har kalt «teorien om det opinionsstyrte eneveldet».^[3] Bladets redaksjon fremla sitt idégrunnlag i et forord til første nummer, hvor det fortelles om formålet:

at Publicum kan blive rigtigen og betimeligen underrettet om hvad der, i det Store og i det Mindre, skeer; med Hensyn til det Heles Bedste, samt lære at kjende det, som virkes ved de Æmbedsmænd, der bruges i de forskjellige Grene af Statsbestyrelsen. Det er indlysende, at de Collegier, der ønske, og den Regjering, der tillader, al mulig Publicitet, har Ret til at fordre, og sikkert vil vinde, Folkets forgede Fortrolighed og Tillid, ligesom og, at falske Rygter, der ofte føde ubillig Misnøje og ugrundet Dadel, derved deels forebygges, deels gjendrives.

Collegial-Tidende, 6. januar 1798, 1. Årgang, Nr. 1, s. 1.

Dessuten ble dette bildet supplert ved en etterskrift til første årgangs siste nummer, hvor det forklares at

vi troe det indlysende, at ligesom det vil lette den Studerendes Arbeid der at finde samlet, alt hvad som angaaer Lovgivningen, saaledes vil ogsaa Embedsmanden deri finde sikker Veiledning, og Statistikeren paalidelige Bidrage til Statshistorien.

Collegial-Tidende, 29. December 1798, 1. Årgang, Nr. 52, s. 832.

Året etter at bladet ble lansert ble imidlertid Trykkefrihetsforordningen av 1799 innført som bl.a. innskrenket privatpersoners rett til å uttale seg om regjeringens forhold og derfor anser f.eks. professor i politisk kommunikasjon Anker Brink Lund at bladet snarere må anses som å være et ledd i statens monopol på formidling av politisk stoff under eneveldet.^[4]

Referanser

1. Peter Andreas Heiberg, Læsning for Publikum, Nr. 1, s. 4-9.
2. Læsning for Publikum, Nr. 1, s. 4.
3. Kjartan Soltvedt - Folketellingen i 1801 - Norsk Statistisk sentralbyrå Arkivert 13. juni 2011 hos Wayback Machine.
4. Anker Brink Lund, Statens informationsvirksomhed og dens politiske funktioner , s. 27-29 in: Politica, Bind 9 (1977) 2, s. 26-67.

Portal: Danmark