From Wikipedia, the free encyclopedia
Sidonie Gabrielle Colette, mest kjent som bare Colette, født 28. januar 1873 i Saint-Sauveur-en-Puisaye, Yonne, død 3. august 1954 i Paris, var en fransk forfatter, varietéartist og danser.
| Colette | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Sidonie-Gabrielle Colette 28. jan. 1873[1][2][3][4]  Saint-Sauveur-en-Puisaye[3] | ||
| Død | 3. aug. 1954[1][2][3][4] (81 år) Paris[5][3] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter,[6] skyggeforfatter, journalist,[6] librettist, manusforfatter, novelleforfatter,[6] dramatiker, prosaforfatter, skuespiller, skribent[7][8] | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Maurice Goudeket[3] Willy (1893–1906)[3] Henry de Jouvenel (1912–1923)[3] | ||
| Partner(e) | Mathilde de Morny Bertrand de Jouvenel | ||
| Far | Jules Colette | ||
| Barn | Colette de Jouvenel | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[3] | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[9][10] Grave of Colette | ||
| Morsmål | Fransk[8] | ||
| Språk | Fransk[8][11] | ||
| Medlem av | Académie Goncourt (1944–)[12] Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique (1935–1954) (neste: Jean Cocteau, forrige: Anna de Noailles)[13] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen (1936–) Storoffiser av Æreslegionen (1953–) Offiser av Æreslegionen (1928–) Ridder av Æreslegionen (1920–) | ||
| Pseudonym | Willy, Colette Pavic | ||
| Viktige verk | Gigi, La Chatte, Chéri, The Vagabond, The House of Claudine, Green Wheat | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
.svg) | |||
Hun tok sin fars etternavn som artistnavn.
Colette regnes som en av de viktige franske forfattere på 1900-tallet.[trenger referanse] Hennes bøker omhandler frittalende kvinners kvaler, kjærlighet og seksualliv, noe som sjokkerte Frankrike i begynnelsen av hennes karriere, og hun er i dag kjent for dette.[trenger referanse] Hennes mest kjente verk er kortromanen Gigi om den unge Paris-jenten Gigi som forelsker seg i sitt eldre søskenbarn Gaston Lachaille. Romanen Gigi er blitt adaptert en rekke ganger, blant annet i en populær scenemusical på Broadway samt en Oscar-vinnende hollywoodfilm fra 1958.[14]
Hun bidro også som dreiebokforfatter til filmer som Sommer ved Frauensee (1934) og Divine (1933).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
