Charles Oluf Herlofson
From Wikipedia, the free encyclopedia
Charles Oluf Herlofson (født 28. mars 1916 i Oslo, død 4. desember 1984) var en norsk sjømilitær offiser. For sin innsats under andre verdenskrig ble han tildelt Krigskorset med to sverd.
Charles Oluf Herlofson | |||
---|---|---|---|
Født | 28. mars 1916![]() Oslo | ||
Død | 4. des. 1984![]() | ||
Beskjeftigelse | Marineoffiser ![]() | ||
Embete |
| ||
Far | Charles Herlofson | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Legionær av Legion of Merit
St. Olavsmedaljen med ekegren Deltagermedaljen Krigsmedaljen Krigskorset Storkors av St. Olavs Orden |
Han ble født i Oslo som sønn av Charles Herlofson og Ellinor Boe. Han seilte først noen år i handelsflåten og tok deretter sjømilitær utdannelse.[1] I 1939 ble han sjøoffiser.[2]
Under andre verdenskrig deltok han først i kampene mot invasjonsstyrkene.[1] Han tok seg i desember 1940 over til Storbritannia og sluttet seg til de norske styrkene der.[1] Herlofson tjenestegjorde ved den norske MTB-avdelingen i Storbritannia og gjennomførte tokt over Nordsjøen til kysten av det okkuperte Norge.
I 1955 ble Herlofson, sammen med andre norske offiserer, involvert i utviklingen av Etiopias sjøforsvar.[3] Han medvirket som sjef ved starten av den etiopiske sjøkrigsskolen og av marinebasen som bar keiser Haile Selassie navn. Engasjementet varte til 1958.
Etter oppdragene i Etiopia arbeidet Herlofson i forskjellige stillinger i Sjøforsvaret i Norge.[2] Han var en periode assisterende forsvarsattaché i Washington, DC. I 1965 ble Herlofson ansatt som direktør for et utviklingsprosjekt i Ghana, der målet var å etablere en skole for offiserer til landets fiskeflåte.[4] I 1969 ble han utnevnt til sjef for Sjøkrigsskolen. Herlofson ble generalinspektør for Sjøforsvaret i 1976, da med rang av kontreadmiral. Han ble pensjonert i 1981.[1]