fransk musserende vin From Wikipedia, the free encyclopedia
Champagne eller sjampanje er en hvit, musserende vin fra distriktet Champagne i regionen Grand Est i Nord-Frankrike. Ekte champagne lages etter bestemmelser i Appellation d'origine contrôlée (AOC)-systemet.
| Champagne | |||
|---|---|---|---|
 Vinområder i Champagne | |||
| Navn | Champagne | ||
| Appellasjon | Échelle des Crus | ||
| Appellasjonstype | AOC | ||
| Sertifisert siden | Ulike vinlover i 1919, 1927 og 1935 før offisielt anerkjent av AOC i 1936.[1] | ||
| Land |  Frankrike | ||
| Underdistrikt(er) | Côte des blancs, Côte des Bars, Montagne de Reims og Vallée de la Marne | ||
| Nærliggende vindistrikt | Chablis i sør, Alsace i sør-øst og Sancerre mot sør-vest. | ||
| Plantet areal | 33 805 hektar (2016) | ||
| Antall vingårder | 4461 vinbønder, 39 kooperativ, 300 champagnehus [2] | ||
| Hoveddruer | Pinot Noir 38 %, Meunier 31 %, Chardonnay 31 % | ||
| Produksjon | 268 millioner flasker (2016) [2] | ||
| Annet | Lagerstatus i vinkjellere er på 1478 millioner flasker. | ||
| Geografisk plassering av Champagne | |||
  Champagne Champagne (Frankrike) | |||
Et utvalg produksjonssteder for champagne ble i 2015 oppført på UNESCOs verdensarvliste under samlenavnet Champagnedistriktet.
Musserende vin fra andre distrikt og land har andre navn.
Champagneprodusentenes interesser ivaretas verden over av organisasjonen Comité Interprofessionel du Vin de Champagne (CIVC) og støttes også av Institut National de l’Origine et de la Qualité (INAO). Disse har blant annet reist innvendinger mot at en norsk bar som også har cava på menyen, bruker navnet «Champagneria», men i dette tilfellet var norsk lov gjeldende og champagneinteressene vant ikke frem.[3][4]
Vanligvis er champagne lys grønn eller gul av farge, men også rosa champagne forekommer. Det rosa skjæret kommer som oftest av at champagnen tilsettes rødvin når den er nesten ferdig. Dette til forskjell fra rosévin, der fargen skyldes at mosten inneholdt skall fra blå druer i tillegg til grønne.
Champagne lages innledningsvis på samme måte som vanlig vin med en første gjæring av druesaft på ståltanker. Deretter lar man vinen gjære for andre gang på flaske. I denne prosessen dannes kullsyre, altså de boblene som for mange er det fremste kjennetegnet på champagne og annen musserende vin (Méthode traditionnelle eller Méthode champenoise). Flasken lagres skrått opp ned og må rokkes litt av og til slik at gjæren samler seg ved korken. Når vinen er ferdig fryses flaskehalsen med gjæren, og korken fjernes. Gjæren spretter da ut med isen, og flasken fylles opp og lukkes igjen med en ny kork (Dégorgement: avslamming).
Det er kun tre ulike druesorter som normalt er tillatt brukt i fremstillingen av champagne, hver for seg eller i forskjellige blandingsforhold:
Champagne blir tradisjonelt laget av store champagnehus som kjøper druene fra lokale vinbønder og blander flere årganger slik at vinen smaker omtrent det samme fra år til år (assemblage). Årgangschampagne som har et årstall på etiketten er ofte av bedre kvalitet og lages ikke hvert år. I de senere år har flere vinbønder begynt å lage champagne selv istedenfor å selge druene til champagnehusene. Dette gir ofte mer karakteristiske viner.
Sukkerinnholdet i champagne varierer fra helt søt til helt tørr. Det er viktig å legge merke til at i champagnens verden er «sec» langt fra den tørreste. For champagne brukes egne betegnelser for søthetsgradene:
Andre musserende viner har kopiert betegnelsene som brukes for champagne.
Champagne selges vanligvis drikkeklar, og behøver ikke lagres før drikking. Champagneflasker kan likevel lagres et par år, så lenge flaskene holdes borte fra sollys ved jevn tempreatur. Flaskene bør lagres liggende for å holde korken fuktig, slik at trykket holdes oppe og luft ikke slipper inn i flasken.[5]
Riktig serveringstemperatur for champagne er 7-9°C, da det er her lukten og smaken kommer til sin rett. Riktig temperatur kan oppnås ved å la den uåpnede flasken ligge i en champagnebøtte med is og vann i omtrent 20 til 30 minutter, eller eventuelt ved å legge den i kjøleskap i et par timer. Man bør aldri bruke fryser til å kjøle ned champagne.[5]
Når flasken åpnes skal man ikke poppe korken, da dette lett fører til søl og bortkastede bobler. Det høye trykket i flasken kan også føre til personskader dersom man ikke er forsiktig, så flasken skal alltid åpnes bort fra andre mennesker.[5] Alternativt kan flasken åpnes med hjelp av en sabel eller kraftig kniv, en metode kjent som «sabrering».[6]
Champagne serveres best i høye, smale stettglass som går noe utover og så smalner inn igjen. Historisk har også lavere, videre glass (såkalte «coupes») vært brukt til champagne, men disse er egentlig ikke spesielt godt egnet til formålet.[7]
Champagne leveres på flasker på fra 0,2–30 liter. De minste flaskene kalles gjerne piccolo (liten). Piccolo er også et eget varemerke for musserende vin fra den tyske produsenten Henkell. Normalflasker med champagne rommer 0,75 liter. En magnumflaske inneholder 1,5 liter. Flasker med enda større volum har navn etter bibelske konger: 3 liter kalles Jeroboam, 4,5 liter kalles Rehoboam, 6 liter Methusalem, 9 liter Salmanazar, 12 liter Balthazar, 15 liter Nebukadnezar, 18 liter Melchior eller Goliath og 30 liter Melchisedech.
Champagne på magnumflasker regnes ofte som kvalitativt bedre enn på ordinære (0,75 l) flasker, da flaskestørrelsen gjør at champagnen eldes bedre under lagring hos produsenten. Dette gjelder imiderlertid ikke de enda større flasketypene, da disse ikke flaskegjæres og dermed kan oppleves som mindre friske.[8] De aller største flasketypene – Salmanazar og større – produseres sjelden lenger og er relativt uvanlige.[9]
Korken i champagneflaskene er karakteristisk med sin kuleformede topp og koniske kropp. Den ble tidligere laget helt i naturkork. Ettersom tilgangen på kvalitetskork på verdensmarkedet er blitt dårlig de siste årene, brukes i dag presset kork i den øvre delen, mens kun den nedre delen, som kommer i kontakt med champagnen, består av 2–3 skiver av høykvalitets naturkork.
Det er først og fremst franskmenn som drikker champagne. 60 % av produksjonen selges innenlands. 25 % konsumeres i de øvrige EU-landene og 15 % i verden forøvrig.
I Storbritannia konsumeres 34 millioner flasker årlig, i USA 20 millioner og i Tyskland 11 millioner. Russland, Japan og Kina er voksende markeder som får stadig større betydning.
I rekordåret 1999 ble det på grunn av overgangen til et nytt millennium solgt 327 millioner flasker champagne. I 2016 ble det solgt rundt 306 millioner flasker.
Tilsammen finnes det fortsatt ca. 50 champagnehus i Frankrike.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
