Canary Wharf
forretningsområde i Tower Hamlets, London From Wikipedia, the free encyclopedia
Canary Wharf er et forretningsområde på West India Docks på den nordlige delen av Isle of Dogs i det østlige London. Etter at utviklingen av området startet tidlig i 1980-årene er området nå et attraktivt forretningsområde. En rekke butikker og restauranter ligger på Canary Wharf, i tillegg til kino, kontorlokaler og boliger.
| Canary Wharf | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Canary Wharf, preget av høyhus | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Tower Hamlets | ||
| Kommune | London | ||
| Innbyggere | 73 390 | ||
| Arbeidsplasser | 105 000 | ||
| Navnebakgrunn | Fruktimport fra Kanariøyene | ||
| Beliggenhet | |||
 Canary Wharf 51°30′18″N 0°01′10″V | |||
Flere av Londons høyeste bygninger ligger her, blant annet One Canada Square, med en høyde på 235 meter. Canary Wharf undergrunnsstasjon (Jubilee-linjen) og flere stasjoner på Docklands Light Railway ligger i området. I tillegg er Canary Wharf jernbanestasjon, en del av Crossrail, under bygging nord på Isle of Dogs.[1]
Navnet Canary Wharf stammer fra tiden da et to-etasjers varehus ble bygget i 1937 for å bli leid ut til Fruit Lines Limited, eid av Fred Dessen & Company. Selskapet skulle bruke varehuset i sin frukthandel med Kanariøyene og middelhavsområdet. Etter ønske fra Fred Dessen & Company ble stedet kalt Canary Wharf.[2] Flere personer var sentrale i den tidlige utviklingen av Canary Wharf, blant annet Michael von Clemm, G Ware Travelstead, Reg Ward og Paul Reichman.
De fleste varehusene i West India Docks ble ødelagt i blitzen under andre verdenskrig.[3] I 1960-årene ble den økonomiske situasjonen for Port of London Authority (PLA) forverret. East India Docks stengte i 1967, og flere dokker ble stengt de påfølgende årene. For andre dokker gikk aktiviteten kraftig ned, og store utviklingsplaner ble lagt på is.[4][5] West India Docks stengte i 1980.[6]
London Docklands Development Corporation (LDDC) ble etablert av Thatcher-regjeringen i 1981 for å revitalisere området.[7] I løpet av første halvdel av 1980-årene ble de fleste eiendommene overført fra PLA til LDDC.[8] Før LDDC ble etablert hadde lokale myndigheter arbeidet for å trekke nye selskaper til Isle of Dogs og Docklands. Myndighetene hadde en viss suksess, og LDDC hadde derfor et grunnlag å bygge videre på. I begynnelsen ønsket LDDC å tiltrekke seg data- og elektronikkselskaper og design- og markedsfirmaer.[9] Reg Ward var LDDCs første sjef. Han klarte å overbevise finansmiljøet i the City og eiendsomsinvestorer om at utviklingen av Docklands ville lykkes.[10]
I 1984 besøkte den amerikanske forretningsmannen Michael von Clemm det nedlagte West India Docks på jakt etter industrilokaler som kunne brukes av restaurantkjeden Roux, hvor han var styreformann. von Clemm så et potensial for å bygge kontorer til bruk i et nytt forretningsområde.[13] von Clemm var blitt invitert av Reg Ward, som visste at Roux-kjeden så etter lokaler. von Clemms opprinnelige ide ble sterkt videreutviklet av G Ware Travelstead.[13][14][15] I løpet av en toårs-periode videreutviklet Travelstead von Clemms vage ide til en fullstendig overordnet plan. Reg Ward støttet Travelstead i denne prosessen,[16][17][18][19] og i 1985 ga LDDC grønt lys for Travelsteads ambisiøse planer.[20] G Ware Travelstead slet imidlertid med å finansiere prosjektet og å finne leietakere.[21][22]
G Ware Travelstead klarte altså ikke å finansiere sine ambisiøse planer, og prosjektet ble overtatt av Olympia & York, et kanadisk eiendomsselskap med Paul Reichman i spissen. Den 17. juli 1987 undertegnet LDDC og Olympia & York avtale om å utvikle området videre.[23][24][25] Travelsteads planer ble ikke mye endret av Reichman og Olympia & York.[16][17] Paul Reichman kjente statsminister Margaret Thatcher, som ga skattelettelser for å gjøre prosjektet økonomisk forsvarlig.[26][27] Etter at Olympia & York overtok ansvaret for prosjektet startet arbeidene i november 1987. I mai 1988 var Margaret Thatcher til stede da byggingen av de første bygningene startet. Paul Reichman sa at Olympia & York ikke hadde gått forpliktende inn i dette store prosjektet uten regjeringens udelte støtte. Byggeaktiviteten var på sitt høyeste mot slutten av 1989 og begynnelsen av 1990. Over 4 500 personer arbeidet på stedet. Den første fasen ble fullført i 1991, og de første leietakerne flyttet inn i august. Etter hvert ble Olympia & York påvirket av den økonomiske nedgangen og renteøkninger. I mai 1991 ble videre utbygging stanset inntil videre, og i mai 1992 gikk Olympia & York konkurs. Samme måned ble Canary Wharf overført til revisorfirmaet Ernst & Young, som var valgt av bankene til å fungere som administrator.[28] I desember 1995 kjøpte en gruppe investorer, inkludert Paul Reichman, Canary Wharf for 800 millioner pund. Selskapet, etter hvert kalt Canary Wharf Group, ble børsnotert i 1999.[29]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
