Calf of Eday

Calf of Eday (norrønt: Kalfr;^[1] skotsk: Cauf o Aidee)^[2] er en ubebodd øy i den skotske øygruppen Orknøyene og ligger nord for øya Eday. Den er kjent for sitt dyreliv og forhistoriske ruiner. Utvinning av salt skjedde på øya fra 1600- til 1800-tallet. Rester etter dette kan fremdeles sees.

Calf of Eday
Grey Head, den nordlige spissen av Calf of Eday. Sjøgrotter, og en del av en bue kan sees i klippen.
Geografi
Plassering		Atlanterhavet
Øygruppe / del av		Orknøyene
Areal		243 hektar
Administrasjon
Land		Storbritannia
Posisjon
Calf of Eday 59°14′00″N 2°44′00″V
Calf of Eday på Commons

Etymologi

Nordboerne fra Norge ga dyrenavn til noen øyer, særskilt til de små øyer ved siden av en større, andre eksempler er Calf of Man, en liten øy som henger etter den større øya Man som en kalv til kvige og det større skjæret Horse of Copinsay. Øynavnet i norrøn tid var altså Kalfr, «kalv».^[1] Eday er et navn som er avledet fra norrøne eið og betyr «Eide-øya».^[3][4]

På 1600-tallet ble Eday også kjent som «Heth Øy» og navnet Calf ble er registrert av den nederlandske kartografen Joan Blaeu som «Calf of Heth Øy».^[5]

Historie

Det er en neolitisk steinhus (cairn) med et indre kammer i sørvest med utsikt over Calf Sound, som skiller øya fra Eday. Det er rektangulær i formen og ble gravd ut i 1936–37 og inneholder et lite kammer med to avdelinger og et større med fire boder som har egen inngang og trolig ble lagt til på et senere tidspunkt.^[6] To lignende strukturer har blitt identifisert i nærheten sammen med ulike andre gamle ruiner.^[7]

Fra 1600- til 1800-tallet var Calf of Eday lokaliseringen av et saltverk,^[8] restene av det kan fortsatt sees nord for steinhusene.^[1]

Piraten John Gow og hans menn raidet huset Hall of Clestrain med suksess 10. februar 1725, men da de forsøkte å angripe Carrick House på Eday, løp de på grunn på Calf of Eday, hvor de ble tatt til fange.^[9][10]

Referanser

1. Anderson (1873), s. 176
2. "Map of Scotland in Scots (PDF), Guide and gazetteer
3. Haswell-Smith (2004), s. 386
4. Waugh (2010), s. 550
5. Blaeu, Johan (1654): «Orcadum and Shetlandiæ» i Irvine (2006), s. 33
6. Noble (2006), s. 116–117
7. Ordnance Survey: Landranger map sheet 5, Orkney (Northern Isles) (Map). Ordnance Survey. 2008. ISBN 9780319228111.
8. Stewart, Walter (1640-tallet): «New Choreographic Description of the Orkneys», i Irvine (2006), s. 24
9. «Overview of John Gow», Gazetteer for Scotland
10. «John Gow - The Orkney Pirate» Arkivert 4. februar 2016 hos Wayback Machine., Orkneyjar

Litteratur

• Anderson, Joseph, red. (1873): The Orkneyinga Saga. Overs. Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. Edmonston and Douglas. The Internet Archive.
• Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
• Irvine, James M., red. (2006): The Orkneys and Schetland in Blaeu's Atlas Novus of 1654. Ashtead. James M. Irvine. ISBN 0-9544571-2-9
• Noble, Gordon (2006) Neolithic Scotland: Timber, Stone, Earth and Fire. Edinburgh University Press. ISBN 0-7486-2338-8
• Waugh, Doreen (2010): «On eið-names in Orkney and other North Atlantic islands», i Sheehan, John & Ó Corráin, Donnchadh: The Viking Age: Ireland and the West. Proceedings of the Fifteenth Viking Congress. Dublin. Four Courts Press. ISBN 978-1-84682-101-1

Eksterne lenker

• Joint Nature Conservation Committee: Calf of Eday Arkivert 23. februar 2006 hos Wayback Machine.