Bygdøy skole

Bygdøy skole er en barneskole på halvøya Bygdøy i Oslo, omgitt av sjø, dyrket mark og skog. Den sto ferdig i 1926 og er senere utbygd i flere omganger.^[1] Skolen har rundt 300 elever.^[2] Utearealet består av to skolegårder^[3] og grøntområdene «eplehagen» og «skogen».^[4] Geografisk befinner skolen seg omtrent midt på Bygdøy, i overgangen mellom skogen og jordene i nordvest og boligbebyggelsen i sørøst.

Bygdøy skole
Motto		Her bygges fremtiden
Land		Norge
Type		Barneskole, 1.–7. årstrinn
Org.nummer		974589729
Grunnlagt		1926
Region/fylke		Oslo
Kommune		Oslo
Sted		Bygdøy
Bydel		Frogner
Adresse		Strømsborgveien 12
Rektor		Gullborg Kristin Støldal
Klasser		Ca. 14
Elever		Ca. 300
Nettsted		bygdoy.osloskolen.no (no)
Beliggenhet
Bygdøy skole 59°54′19″N 10°40′37″Ø

Skolekor, skolemotto og skolehage

Skolekoret til Bygdøy skole heter Stella Vitae.

I Svein G. Olsens rektorperiode (2007–2022) ble skolens valgspråk formulert: Her bygges fremtiden.

Siden 2020 har skolen hatt en liten skolehage i det sørøstlige hjørnet av skolens eplehage.^[5]

Kunstverk

På skolens uteområde står billedhugger Nina Sundbyes skulptur Peer Gynt, som skolen anskaffet for penger mottatt fra Oslo kommune til skolens 50-årsjubileum i 1976.^[6]

Skolen fikk billedhuggeren Guri Haneborgs betongskulptur Hippola i gave på 75–årsdagen i 2001. Verket forestiller en fantasihest, og giverne var Bygdø Vel, Sat Sapienti og Lions Club Oslo/Bygdøy.

Bruk av nærområdet

Bygdøy er rik på natur og kultur, noe elevene drar nytte av.^[7] Badestrendene Paradisbukta og Huk blir flittig brukt, samt festplassen på Norsk Folkemuseum, som skolen har adgang til. Elevene leker på Kjøttkaka, den mindre høyden i Kongeskogen^[8] der naturstiene fra Strømsborg og Paradisbukta møtes. På Kongsgården lærer elevene om gårdsdyrene og hvor maten kommer fra; de får besøke fjøset, holde kaniner og ri på ponnier.^[9] Elevene har tilgang til fotballbanen på idrettsanlegget Bygdøhus.^[10] Om vinteren aker elevene i Musebakken og står på ski i preparerte løyper på Musejordet. Det lokale vintersportsstedet like ved Folkemuseet har et eget produksjonsanlegg for snø.^[11]

Historikk

Etablering

Den 7. oktober 1921 vedtok skolestyret at Bygdøy skulle utskilles som egen skolekrets, der grensen gikk ved Kongsgården. Det endelige vedtaket ble fattet av kommunestyret i Aker 29. oktober 1924. Kommunen fikk feste en tomt av eiendommen Lille Strømsborg under Bygdøy Kongsgård.^[12] Skolen ble fullført i 1926 og innviet den 26. oktober 1926.^[13] Den nyklassisistiske skolebygningen er i to etasjer i pusset tegl og valmet tak med takstein.^[14] Det første året var elevtallet 57.^[15][16] Først i skoleåret 1937/1938 fikk elevene undervisning i fremmedspråk, når skolegangen ved skolen ble utvidet fra 5–årig til 7–årig.^[17] I 1937 ble det bevilget penger til en ny hovedbygning med klasserom og spesialrom. Det funksjonalistiske skolebygget i tre etasjer^[18] ble tatt i bruk i 1939–1940; først spesialrommene, gymsalen, skolekjøkkenet og sløydsalen våren 1939, så klasserommene i april 1940. For skoleåret 1940/1941 var 3 klasserom i 3. etasje ment for realskolen, datidens ungdomsskole, men okkupasjonen forpurret realiseringen av Bygdøy realskole.^[19]

Krigsårene 1940–45

Den tyske okkupasjonsmakten brukte de store byskolene i Norge som forlegninger. Gamlebygget ved Bygdøy skole var nesten sammenhengende rekvirert av tyskerne fra høsten 1940 til juni 1942, og elevene fikk undervisning i det nye hovedbygget. Fra februar 1942 og fram til frigjøringen ble hovedbygget rekvirert.^[20] Gamlebygget ble da ledig for skoleåret 1942/1943 og elevene brukte inngangsdøren nærmest Strømsborgveien.^[21] I oktober 1943 ble hele skolen beslaglagt. Undervisningen fortsatte på Bygdøhus og i private hjem.^[22] Tyskerne bygde to brakker i skolegården: en kombinert vaktstue/verksted og et grisehus. Skolegården ble brukt som parkeringsplass og et bensindepot lå like ved.^[23] Bensinlageret på flere tusen liter gikk i lufta natten til 1. september 1944 rundt kl. 03, som følge av en sabotasjeaksjon utført av motstandsgruppen Aks.13.000.^[24]

Etter andre verdenskrig

1945–1975

I de første årene etter krigen leide skolen ut deler av gamlebygget til en barnehage og et husmorvikarkurs. Skolen var tidlig ute (1947/1948) med å tilby guttene undervisning i skolekjøkken.^[25] Et vikingskip i farger på lys bakgrunn pryder skolens første fane, som ble avduket 17. mai 1948.^[26] Det samme året ble skolens musikkorps stiftet.^[27][28] I 1947 startet kommunen arbeidet med å anlegge en idrettsplass like inntil skolegården, som ble fullført på begynnelsen av 1950–tallet.^[29] I 1956 fikk skolen bygsle et anselig jordstykke av Kongsgården, som elevene i tre tiår nyttet som skolehage, på området til nåværende lille skolegård og Kongeskogen barnehage.^[30] Som en av de første skolene i landet, startet Bygdøy skole med førskole for seksåringer i 1957, etter initiativ fra Bygdøy husmorlag, en ordning som ble overtatt av kommunen i 1966.^[31] Husmorlaget drev i en årrekke en kontrollstasjon for spedbarn på skolen^[32] (Bygdøy helsestasjon), som flyttet til nye lokaler først i 1996–97.^[33] Skolen ble utvidet med et nytt lærerrom og en administrasjonsfløy over leskuret og det gamle lærerværelset i 1975, i en ny bygning mellom gamlebygget og hovedbygget,^[34] som fikk sin endelige form i 2002.

50–årsjubileet i 1976

Den 26. oktober 1976 fylte skolen 50 år. I gymsalen bidro pikekoret ved Bygdøy skole med flere sanger og Lillebjørn Nilsen underholdt. Oslo kommune forærte skolen en pengegave, som skolen kunne bruke til innkjøp av et kunstverk.^[35] Valget falt på Peer Gynt (1975–77), en statue i bronse av Nina Sundbye. Fødselsdagsselskapet fant sted på restaurant Najaden på Sjøfartsmuseet. Jubileumsboka Bygdøy skole 1926–1976 med bidrag fra lærere og elever ble utgitt.^[36]

Etter 1976

Støy fra flyplassen

Elever og lærere ved skolen var i flere år plaget av flystøy fra Oslo lufthavn, Fornebu, Norges hovedflyplass i perioden 1939–1998. 70 prosent av avgangene gikk østover retning Bygdøy, og brorparten av disse i en korridor like over skolen. Støyen, som i klasserommene ble målt til 12–15 desibel over aksepterte grenseverdier, gikk utover undervisningen og elevenes konsentrasjonsevne.^[37]

Ny fane

I 1990 fikk skolen en ny, blå fane, med havet og vikingskip, blåveis fra Kongeskogen, glade barn og en stor sol som motiver.^[38]

Byggearbeider

I årene 2001–2002 gjennomgikk skolen en omfattende rehabilitering og utbygging. Et tilbygg for småskoletrinnet (1.–4. skoletrinn) og Aktivitetsskolen Bygdøy ble oppført. Tilbygget rommer også en samlingssal med plass til skolens elever. Administrasjonsbygget ble revet og bygd opp på nytt.^[39]

Dårlig økonomi

I skoleåret 2016/2017 gikk det 408 elever på skolen – en foreløpig rekord.^[40] Den 17. desember 2019 lød Aftenpostens førstesideoppslag: «Foreldre måtte kjøpe komfyrer og nettbrett», i en nyhetssak om skolens dårlige økonomi.^[41]

Rektorer

• 1946–1955: Anne-Marie Løfgren
• 1955–1960: Bjarne Lund Hodne
• 1960–1979: Håkon Straume
• 1979–1988: Kjellhaug Pettersen
• 1988–2000: Unni Bjerkholt Roksvåg
• 2000–2003: Ada Holmen
• 2003–2007: Gerd Lie
• 2007–2022: Svein Gunleif Olsen
• 2022– : Gullborg Kristin Støldal

Litteratur

• 1940: Aker 1837–1937: kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Bd. II. Oslo. Utgiver: Aker kommune
• 1976: Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. Utgiver: Bygdøy skole.
• 2010: Bygdøy skole/Lille Strømsborg: historikk av Monica Mørch. Oslo. Utgiver: Norsk folkemuseum.

Bildegalleri

Opprinnelsen til granittbenken i skogen er ukjent. «Skogen» på Bygdøy skole er en inngjerdet forhøyning i forlengelsen av eplehagen, med to porter. Bortsett fra denne lille kollen, er eiendommen skolen står på flat. For elevene er området et lite eldorado. Det er mulig å skimte benken på flyfotoet fra 1952. Benken er vendt mot formiddagssola i øst. En mulig hypotese om opphavet: maler og billedhugger Sveinung Aanondsen (1854–1919) med kone og tre halvvoksne barn bodde i den røde villaen i eplehagen i årene 1917–1919. Kfr. Bygdøy skole/Lille Strømsborg (2010) av Monica Mørch, s. 9.

• 
  Flyfoto 1952. Til høyre: Rød villa, Lille Strømsborg.
• 
  Bygdøy skole 50 år. Bok.
• 
  Granittbenk. Skogen.
• 
  Gamlebygget fra 1926.
• 
  Peer Gynt (1975–77). Nina Sundbye.
• 
  Solur. Bygdøy skole.
• 
  Barmhjertig samaritan. Bygdøy skole.
• 
  Inngang fra Strømsborg­veien.
• 
  Skolefanen fra 1948.
• 
  Lille skolegård.
• 
  Hippola (2002). Guri Haneborg.
• 
  Fanen fra 1990. Bodil Svaboe.
• 
  Eplehagen. Skogen i bakgrunnen.

Referanser

1. «Bygdøy skole (Oslo byleksikon)». Besøkt 9. november 2023.
2. I perioden 1992–2023 var det gjennomsnittlige elevtallet 309. Kfr. «Grunnskolens informasjonssystem (Utdanningsdirektoratet)». Besøkt 9. november 2023.
3. Lille skolegård for 1.–4. årstrinn og store skolegård med fotballbane og ballbinge for 5.–7. årstrinn.
4. Eplehagen og skogen er en del av det historiske Lille Strømsborg. I eplehagen ble det oppført et trehus i andre halvdel av det 19. århundret, som var bebodd fram til 1993. Den røde villaen brant til grunnen natten til 4. juli 2000 (kfr. Bygdøy skole/Lille Strømsborg (2010) av Monica Mørch, s. 6, 17 og 35). Grøntområdene ble vernet 22. juni 1999. Kfr. Lille Strømsborg (Riksantivaren).
5. «Skolehagene i Oslo». skolehage.osloskolen.no (på norsk). 14. november 2022. Besøkt 11. november 2023.
6. «Utsmykning på Bygdøy skole». kulturpunkt.org. KulturPunkt. Besøkt 11. november 2023.
7. «Museumsøya» av Øystein Eike. Tobias: Tidsskrift for oslohistorie, nr. 1/2009.
8. «Kongeskogen (Oslo byleksikon)». Besøkt 9. november 2023.
9. «Bygdø Kongsgård – Besøkstun». Besøkt 9. november 2023.
10. «Bygdøhus (Oslo byleksikon)». Besøkt 9. november 2023.
11. «Bygdø Idrettslag – Snøkanon». Besøkt 9. november 2023.
12. Aker 1837–1937: kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Bd. II, s. 310–11. Oslo. 1940.
13. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 8.
14. Tegnet av kommunearkitekt Georg Greve, kfr. «Plan for ny skole paa Strømsborg paa Bygdø», Akers-Posten, 11. april 1924, 19. aarg., Nr. 15, side 1.
15. Aker 1837–1937: kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Bd. II, s. 311. Oslo. 1940.
16. Det lave elevtallet i begynnelsen skyldtes delvis at mange elever gikk på privatskoler i byen. Krf. Fra Ladegaardsøen til Bygdøy (utgiver: Bygdø Vel). Oslo. 1947. S. 67.
17. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 20.
18. Tegnet av Georg Greve (1884–1973), kommunearkitekt i Aker 1923–1947. Greve etterfulgte Harald Bødtker (1855–1925), som var kommunearkitekt i perioden 1899–1923. Kfr. bl.a. Aker 1837–1937, bd. II, s. 313. Oslo. 1940.
19. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 11.
20. Det er mulig at Førergarden, Vidkun Quislings personlige vaktstyrke og paradeavdeling, var midlertidig innkvartert i hovedbygget fra april 1942 til november 1942. På Uranienborg skole måtte Førergarden på kort varsel vike for tyske soldater i april 1942. Syv måneder senere, i november 1942, flyttet vaktstyrken til Fredriksborgveien 38 («Forlegning Ro») på Bygdøy. Kfr. «Førergarden’s quarters and the locations it guarded» (chapter 15), i: A traitor's guard: Førergarden. Quisling's bodyguard, the German occupation of Norway and Norwegian collaboration in the Second World War av Hugh Page Taylor. Utgivelsessted: Australia. 2021, pp. 297–320.
21. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 32.
22. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 38–41.
23. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 38.
24. Med Per Røed (1919–1992) som operativ leder. Aks.13.000 var en sabotasjegruppe underlagt Milorg D13, den militære motstandsorganisasjonens avdeling for Oslo og omegn. Kfr. Sabotøren: Historien om Per Røed og Milorgs ukjente motstandsgruppe AKS 13 000. Av Torstein Bjaaland. Oslo. 2018. Kap. 26–27.
25. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 9. De første skolene i Norge som tok guttene med på matlaging var Ytre Rendalen vandrekjøkken (1903) og Trondheim folkeskole (1906). Kfr. Skolekjøkkensaken i Norge gjennom 50 år. Oslo. 1941. S. 117–18.
26. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 11.
27. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 47.
28. «Bygdøy skoles musikkorps». Besøkt 9. november 2023.
29. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 11.
30. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 52–53.
31. «Skole og kirke» av Eva Folkestad, i: Kavringen. Bygdøy Frogner kultur – og historielag, nr. 12, desember 1998 (spesialnummer om Bygdøy), s. 22–23.
32. «Skole og kirke» av Eva Folkestad, i: Kavringen. Bygdøy Frogner kultur – og historielag, nr. 12, desember 1998 (spesialnummer om Bygdøy), s. 23,
33. Kfr. «Kommunal håndbok for Oslo», 1996 og 1997.
34. Bygdøy skole 1926–1976. Oslo. 1976. S. 8.
35. «Gratulerer med 50 år, Bygdøy skole», Ullern Avis, 29. oktober 1976.
36. To viktige bidrag er rektor Håkon Straumes (1911–1993) oversiktsartikkel «Bygdøy skole, 50 år» (s. 7–13) og skoleinspektør Eivind Jørgensens (1901–1970) artikkel «Bygdøy skole i krigstida 1940–45» (s. 34–43). Bidraget til Eivind Jørgensen er en trykt versjon av et foredrag han holdt ved skolens 25–årsjubileum, den 26. oktober 1951.
37. «Skolen på Bygdøy må støyisoleres», Aftenposten Aften, 23. mai 1989 og «Støyregningen blir sendt til Luftfartsverket», Aftenposten Aften, 15. desember 1989.
38. Av tekstilkunstner Bodil Svaboe. Kfr. Osloskolens faner: fra 1800 til 2019. Utgiver: Oslo skolemuseum. Smøyg forlag. 2019. S. 59.
39. I kronologisk rekkefølge består bygningsmassen av: gamlebygget (1926), hovedbygget (1940), administrasjonsbygget (1975–2002) og tilbygget (2002). Bygningene er knyttet sammen.
40. Kfr. «Grunnskolens informasjonssystem (Utdanningsdirektoratet)». Besøkt 9. november 2023.
41. «Skolen har så dårlig råd at foreldrene måtte spleise på nye komfyrer til skolekjøkkenet». www.aftenposten.no. 16. desember 2019. Besøkt 11. november 2023.

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Bygdøy skole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Portal: Oslo