Brønn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Brønn (norrønt: brunnr)[1] er vannkilde fra et utgravd eller boret hull der det samler seg grunnvann fra vannførende sjikt. Vannet i brønnen føres opp ved å heise ned bøtter med håndkraft, eller det pumpes opp mekanisk. Brønner er en gammel oppfinnelse; de første brønner ble konstruert for minst åtte tusen år siden. Historisk har de variert i konstruksjon fra enkle utgravninger i sedimentet til tørre vannløp til store trappebrønner i India,[2] qanater i Iran, og vippebrønner i India. Mange brønner er forsterket med en innvendig kledning av tømmer eller stein for å holde den stabil, en teknikk som er datert tilbake til minst jernalderen.
Brønner har tradisjonelt blitt utgravd for hånd i rurale, jordbruksområder. Disse brønnene er billige og lavteknologisk da det vanligvis benyttes manuell arbeidskraft, og kan strukturen kan forsterkes med tømmer eller murstein. En mer moderne metode benytter støpte ringer av betong som senkes ned i hullet. Moderne tid bores det ikke utelukkende etter vann, men også dype hull for å hente ut olje og gass fra oljebrønner. Brønnboring er et eget fag, både når det gjelder å finne vann og petroleum.
Ordet brønn kan også betegne et senket rom eller felt, en fordypning eller sjakt på et skip, i et bagasjerom eller liknende, til oppsamling av for eksempel vann, fisk eller bagasje.[1]