![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Kilde_i_aastadalen.jpg/640px-Kilde_i_aastadalen.jpg&w=640&q=50)
Grunnvann
From Wikipedia, the free encyclopedia
Grunnvann er vann som befinner seg under bakkenivå der alle sprekker og porer i grunnen er helt fylt med vann. Over denne mettede sonen ligger den umettede sonen, også kalt markvannsonen. I den umettede sonen er porene delvis fylt med luft. Når vannet perkolerer ned gjennom den umettede sonen endres vannets kvalitet grunnet kjemiske, biokjemiske og biologiske prosesser. Dette resulterer ofte i at grunnvann er bedre egnet som drikkevann, sammenliknet med overflatevann. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket (1 atm).
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Kilde_i_aastadalen.jpg/640px-Kilde_i_aastadalen.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/75/Kilde_i_aastadalen_vinter.jpg/640px-Kilde_i_aastadalen_vinter.jpg)
Geologiske formasjoner (oppsprukket berg eller sedimenter av grus og sand) med grunnvann som strømmer gjennom slik at det kan utvinnes kalles akvifer. Formasjonene må ha tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet for å utgjøre en akvifer.[1][2] En akvifer kan inneholde ett eller flere grunnvannsmagasiner.[3] Akvifer og grunnvannsmagasin brukes til dels som synonymer.[4][5] Grunnvannet som befinner seg i formasjonen og metter denne omtales som del av akviferen.[6][7][8] I Norge har leire og berg generelt lav permeabilitet, et unntak er Brumunddal-sandstein.[7] I Norge er nesten alle akviferer i berggrunnen i sprekker, mens grovkornede løsmasser som sand og grus danner poreakviferer. Lag av leire over sand/grus kan være så tett at det dannes en lukket akvifer. De største og beste grunnvannsforekomstene i Norge finnes i akviferer dannet av breelvers avsetning av løsmasser i delta, randåser, eskere og sandurer. Etter landhevingen har elver gravd seg ned i og drenerer de mest lavtliggende av disse. Det største grunnvannsmagasinet i Norge er på Gardermoen som er et gammelt delta avsatt en breelv over 70 km2, og blir drenert av elvene Risa og Leira.[2]
Grunnvann utgjør ca. 0,68 % av den totale vannmengden i vannets kretsløp. Fossilt vann er grunnvann som er laget i andre klimatiske omstendigheter enn dagens.
Studiet av grunnvann kalles også hydrogeologi.