Brigantere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Brigantene var en keltisk stamme som i tiden før romerske Britannia bodde i området mellom elvene Tyne og Humber i nordlige England. Deres område, ofte kalt Brigantia, var sentrert rundt det som senere ble til Yorkshire. Den greske geografen Klaudios Ptolemaios navnga en (annen?) stamme ved samme navn i Irland hvor de oppholdt seg i området Wexford, Kilkenny og Waterford,[1] mens historikeren Strabon omtalte antagelig en annen stamme med samme eller lignende navn, Brigantii, som en undergruppe av vindelikere (Vindelici) i regionen Alpene.[2]
Innenfor det som er Storbritannia grenset britgantenes område til fire andre keltiske stammer: Karvetiere (Carvetii) i nordvest, som de kan ha vært beslektet med; parisere (Parisi) i øst; korieltauvere (Corieltauvi) og kornoviere (Cornovii) i sør. I nord lå området til votadiniene (Votadini) som oppholdt seg i området ved dagens grense mellom England og Skottland.