Brattværet

Brattværet er en øygruppe på vestsiden av Smøla i Møre og Romsdal. Øya var i sin tid et av de største fiskeværene på Nordmøre, og på det meste bodde det i underkant av 300 mennesker på den lille øya. Nå er det ikke flere fastboende igjen på Brattværet, men øygruppa brukes av feriefolk nesten året rundt.

Brattværet
Land		Norge
Kommune		Smøla Kommune
Innbyggernavn		Brattværing
Adm. senter		Været
Høyde o.h.		20 meter
Brattværet 63°27′09″N 7°48′47″Ø
Brattværet på Commons

Tidligere hadde Brattværet egen butikk, fiskemottak, melfabrikk, tranbrenneri, skole, bedehus og sagbruk. Av de, er det bare melfabrikken, skolen, bedehuset og butikken som står igjen, og kun bedehuset er i drift. Melfabrikken og butikken er i privat eie og brukes mest som lager og lignende, mens skolen er blitt omgjort til hytte.

Skolen på Brattværet ble nedlagt i 1959, da Bakkamyra barneskole på Råket på «fastsmøla» ble åpnet.

Brattvær Bedehus ble bygd i 1895 og er vigslet til kirke, og der har det ofte vært både dåp, bryllup og begravelser. En gang hver sommer, arrangerer Smøla menighetsråd gudstjeneste i bedehuset.

«Skagastua» eller «Skaget» er det eldste huset som fortsatt står på Brattværet. Huset ble bygget i 1750.

Øya består av fem områder: Mokkeløya, Aukan, Rottøya, Holmen, og Været. De fleste husene er på Været, inkludert «væreierboligen» og bedehuset.

I 1978 var det en storbrann på øya etter at det begynte å brenne i væreierboligen og som førte til at seks hus tok fyr. Fem av husene brant helt ned, mens ett ble slukket. Væreierboligen på Brattværet var i sin tid Nordmørets største tømmerbygning, men etter brannen, ble et litt mindre hus satt opp.

Slik så «Været» ut før brannen. Det største huset i midten er Væreierboligen.

Ruinene av væreierboligen. Huset i bakgrunnen er bedehuset (t.v) og «Storstua» (t.h).

På 50- og 60-tallet, begynte folk å flytte fra øya. Hovedsakelig til Råket og Kristiansund. Noen tok med seg husene, andre solgte de, mens noen bare forlot de. I 1970, hadde nesten alle flyttet fra øya, bortsett fra noen få stykker. Den siste som flyttet fra Brattværet, bodde der nesten fram til 90-tallet.

Etter det ble Brattværet kun brukt av feriefolk helt fram til 2009, da den gamle brattværing Leif Birger Hagen eller «Leifen» som han var kjent som, bestemte seg for å flytte tilbake til barndomshjemmet sitt. Han bodde der fram til 2013, da han igjen flyttet tilbake til Råket på «fastsmøla». Etter det har det kun blitt brukt av feriefolk.