Brødrene Montgolfier

Brødrene Montgolfier, Joseph Michel Montgolfier (26. august 1740 – 26. juni 1810) og Jacques Étienne Montgolfier (6. januar 1745 – 2. august 1799) var oppfinnerne av varmluftballongen, som etter dem kalles montgolfière.

Jacques Étienne Montgolfier

De var sønner av en papirfabrikant i Annonay, syd for Lyon i Frankrike. Mens de lekte med lette papirposer snudd opp ned over åpen varme, oppdaget de at papirposen steg mot taket. Dette førte til eksperimenter med større sekker laget av andre materialer. I løpet av 1782 prøvde de innendørs med sekker av silke og lerret. Den 14. desember 1782 lyktes de utendørs med en ballong av silke som steg til 250 meter.

4. juni 1783 demonstrerte de ved fabrikken i Annonay for et stort publikum en oppstigning med en ballong av strie og papir, med et volum på 790 m³ og en vekt på 225 kg. Den fikk oppdrift ved å bli oppvarmet over et bål mens den ble holdt tjoret. Ballongen gjennomførte i løpet av ti minutter en flukt på ca. 2 km og nådde en høyde på 1600-2000 meter.

Oppstigning med tjoret ballong fra Réveillons hage utenfor Paris 19. oktober 1783.

Kobberstikk fra 1786 med bilde og beskrivelse av den bemannede ballongen som fløy over Paris 21. november 1783.

Nå gikk brødrene i kompaniskap med tidens ledende tapetfabrikant, Jean-Baptiste Réveillon. Etter to måneders arbeid hadde de ferdig en kjempeballong med et volum på mer enn 1000 m³. Den var laget av taft som ble impregnert med brannhemmende alun. Réveillon sto for dekoren, gylne soler og stjernetegn på himmelblå duk. Ballongen gikk til værs i tjoret tilstand fra hagen til Réveillons eiendom Folie-Triton utenfor Paris, først en prøveoppstigning 11. september, og så den avgjørende demonstrasjonen for en komité fra Vitenskapsakademiet neste dag. Vind og regn skadet ballongen, men vitenskapsmennene ble så imponert at en oppstigning i kongens nærvær ble fastsatt til 19. september i Versailles.

Etter bare fem arbeidsdager var en ny og enda større ballong ferdig, med et volum på 1400 m³. Den ble kalt «Le Réveillon» etter tapetfabrikanten som kledde den med 24 tapetbaner limt på lerret og dekorert med kongens navnesiffer og solskiver med hans portrett i gull på blå bunn. Kong Ludvig XVI, dronning Marie-Antoinette, hele hoffet og en stor tilskuerskare fikk se ballongen med sauen Montauciel (Stig-til-himmels), en and og en hane som passasjerer sveve til en høyde av 500 m før den landet 5 minutter senere, 3 km fra startplassen. Alle dyrene kom uskadd fra det, og dermed ble det ansett som sannsynlig at også mennesker ville tåle luftseilas.

Forsøk med mennesker ombord i tjoret ballong ble gjennomført i Réveillons hage midt i oktober. Jean-François Pilâtre de Rozier oppnådde som den første ballongfarer å stige til en høyde på 26 meter. Så fulgte den offentlige demonstrasjonen med hagen full av tilskuere 19. oktober, stadig med tjoret ballong, og igjen med Pilâtre de Rozier som fyrbøter. Denne gang steg han til 81 m, og på neste tur til 105 m sammen med enda en passasjer.

Så fulgte den første bemannede ballongferd i fri flukt den 21. november 1783 med Pilâtre de Rozier og markien av Arlandes ombord. De steg opp fra Bois de Boulogne vest for Paris og nådde 1000 meters høyde over Tuileriene, før de begynte å tape høyde og landet i god behold etter 26 minutter, 9 km fra utgangspunktet, på Butte-aux-Cailles sydøst for Paris.

Varmluftballonger ble snart erstattet av vannstoffballonger. Varmluftballonger kom ikke i bruk igjen før på 1960-tallet, etter at det var kommet lette og tette sterke stoffer som nylon og kraftige varmekilder som propangass.

Vannstoffballonger ble brukt under beleiringen av Paris i 1870 for å sende meldinger med kurérer ut fra den beleirede by. En av disse ballongene, «La Ville d’Orléans», kom ut av kurs og havnet i Norge, på Lifjell.