Borgå lantdag
From Wikipedia, the free encyclopedia
Borgå lantdag (finsk Porvoon maapäivät) var en lovgivende forsamling som ble sammenkalt av den russiske tsaren Aleksander I i Borgå for å formalisere etableringen av Storfyrstedømmet Finland etter Russlands erobring av den østlige delen av Sverige under finskekrigen. Tsaren avga sin regentforsikring den 29. mars 1809 hvor han erklærte at han ville respektere landets lover, religion og språk.
Finland ble ikke en del av Russland, men et autonomt storfyrstedømme, direkte underlagt tsaren og det la grunnlaget for en separat utvikling for Finland som ledet frem til landets uavhengighet i 1918.
Ved freden i Tilsit påla Napoleon den russiske tsar Aleksander I å delta i kontinentalblokaden rettet mot Storbritannia og de to landene Frankrike og Russland skulle også tvinge Sverige inn i alliansen. Da Sverige avviste russiske krav valgte Russland i februar 1808 å gå til krig for å erobre den østlige delen av landet, det området vi idag kjenner som Finland.
I løpet av 1808 måtte de svenske styrkene trekke seg tilbake, men Sverige og Russland var fremdeles i krig. Russland var i allianse med Frankrike, men den russiske tsaren anså at Frankrike snart kunne bryte alliansen og da angripe landet. Ved et angrep på Russland ville et russiskkontrollert Finland gi en stor buffersone for hovedstaden St. Petersburg, men bare hvis den finske befolkningen var lojale overfor Russland. De finske bøndene var bekymret for bli leilendinger, slik bøndene var i Russland, tanken på å være soldater for det russiske imperiet var også skremmende.
Finlands folkestyre hadde røtter tilbake til 1362 og de fire stendene i Finland (adel, prester, borgere og bønder) fikk gjennom regjeringsreformen i 1634 rett til å sende representanter til riksmøtet i Stockholm. Det var med denne bakgrunnen tsaren bestemte at det skulle sammenkalles en lantdag, altså en lovgivende representativ forsamling, basert på svensk lov for det finske området.
Innkallingen til lantdagen ble kunngjort i 1. mars 1809, selve kunngjøringen skjedde ofte etter gudstjenestene på søndagene. At den mindre byen Borgå ble valgt, i stedet for Åbo som hadde vært sentral under svensk styre var bevisst valgt fra tsarens side for å markere bruddet med Sverige.[1] Lantdagen ble sammensatt av representanter fra de fire stendene; adel, presteskap, borgere og bønder. De ulike representantene må ha hatt blandede følelser for innkallingen, krigen var ennå ikke formelt avsluttet og fra svensk side ble deltakelse i lantdagen sett som forræderi.
Borgå lantdag ble offisielt åpnet av tsaren den 28. mars 1809 i Borgå domkirke. Sentrale hendelser under lantdagen var tsar Aleksanders tronerklæring og de fire stendenes lojalitetserklæring i Borgå domkirke, den 29. mars. Hver av stendene sverget på å underkaste seg tsaren og å holde lover og regjeringsform uendret. Tsar Aleksander I forpliktet seg til gjengjeld til å styre Finland i henhold til dets lover.[2] Tsarens ed ble tolket som en tilslutning til den svenske grunnloven av 1772.
Lantdagen krevde å bli innkalt etter krigen var avsluttet, men den 17. september 1809 ble freden i Fredrikshamn inngått og det skulle gå rundt 50 år før en ny lantdag ble innkalt.
- Grev Robert Wilhelm De Geer var lantmarskalk, leder (talman) for adelen
- Baron Carl Erik Mannerheim
- Jacob Tengström, biskop i Åbo, leder (talman) for prestestanden
- Göran Magnus Sprengtporten
- Gustaf Mauritz Armfelt
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
