From Wikipedia, the free encyclopedia
Flyangrepet mot Libya i 1986, også kjent som Operasjon El Dorado Canyon, var et amerikansk angrep mot Libya som fant sted den 15. april 1986 som et svar på diskotekbombingen i Berlin som kunne linkes direkte til Gaddafi. Angrepet ble utført av en samlet styrke som bestod av flyvåpenet, marinen og marinekorps.
| Operasjon El Dorado Canyon | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Et amerikansk General Dynamics F-111 Aardvark-fly tar av for å delta i operasjonen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 USA | .svg){kind=small} Libya | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Ronald Reagan | Muammar al-Gaddafi | ||||||
| Tap | |||||||
| 1 fly skutt ned 2 piloter døde | 45 soldater/tjenestemenn drept[1] 15 sivile døde 3-5 Iljusjin Il-76-transportfly ødelagt 14 MiG-23-fly ødelagt 2 helikoptre ødelagt 5 bakkeradere ødelagt[2] | ||||||
Gaddafis Libya hadde vært en av Ronald Reagans hovedprioriteter siden han ble valgt i 1981. Gaddafi hadde inntatt en anti-israelsk stilling og støttet enkelte palestinske og syriske grupper som ble oppfattet fra amerikansk hold som ekstreme. Mange fryktet at Libya forsøkte å bli en atommakt,[3][3][4] og landets okkupasjon av det uranrike Tsjad økte frykten for dette. Gaddafis allianse med Sovjetunionen og hans ambisjoner om å opprette en føderasjon av arabiske og muslimske land i Nord-Afrika var også alarmerende for USA. Det kan også ha hjulpet på USAs besluttsomhet at Gaddafi angivelig skal ha fått hjelp av tidligere CIA-operativer til å sette opp terrorleirer.[5]
Etter et angrep på flyplassene i Roma og Wien i 1985, hvor 19 ble drept og rundt 140 ble skadet, indikerte Gaddafi at han ville fortsette å støtte de tyske kommunistgruppene Rote Armee Fraktion og De røde brigader, samt den irske militsen IRA, så lenge europeiske regjeringer fortsatte å støtte opposisjonelle grupper i Libya.[6] Libyas utenriksminister beskrev massakrene som «heroiske akter».[7]
Det hadde kommet til flere trefninger mellom Libya og USA over Libyas territorielle krav i Sidrabukta. I 1981 hadde det vært en større trefning, og tidligere i 1986 hadde en amerikansk styrke i bukta kommet i harde kamper med libyske fly.
Den 5. april bombet libyske agenter diskoteket «La Belle» i Vest-Berlin, hvor tre mennesker ble drept og ytterligere 229 ble skadet. Vest-Tyskland og USA avslørte snart hvem som stod bak, og ytterligere informasjon ble senere offentliggjort da Stasi-arkivene ble etterforsket etter Tysklands gjenforening. Agentene som stod bak bombingen, ble identifisert og ettersøkt av Tyskland i løpet av 90-tallet.[8]
Etter flere dager med diplomatiske samtaler med europeiske og arabiske partnere, bestemte president Ronald Reagan seg for å angripe Libya den 14. april. Angrepet begynte klokken 02:00 på morgenen den 15. april, hvor USAs fastslåtte mål var å sende et signal til Libya samt å redusere landets mulighet til å støtte og trene terrorister. Reagan advarte også om at operasjonen kunne gjentas dersom det ble funnet nødvendig.[9]
Selve angrepet varte i 12 minutter. I løpet av angrepet slapp amerikanerne 60 tonn bomber, og mistet på ett fly under bombingen av Bab al-Asisiya-kassernen. Noen bomber bommet på målene sine og forårsaket sivile tap, og noen traff også diplomatiske bygninger i Tripoli. Noen libyske soldater deserterte fra sine posisjoner i frykt og forvirring, mens offiserene på sin side angivelig var sent ute med å gi ordrer. Det libyske luftvernsystemet ble ikke iverksatt før flyene hadde truffet målene sine. Radarinstallasjoner og SAM-installasjoner i Benghazi ble satt ut av spill, samtidig som enkelte bomber også traff vestlige ambassader i byen.[10][11][12]
Libyas svar på angrepet var å avfyre to scud-missiler mot den italienske øya Lampedusa. Imidlertid fløy missilene over øya og landet i havet, og forårsaket ingen skade.[13]
Gaddafi proklamerte at han hadde «vunnet en spektakulær militær seier over USA»[14] Talen ble imidlertid oppfattet slik at den manglet lidenskap fra Gaddafis side, og «seier-feiringene» uteble i stor grad. Gaddafi opplevde økt kritikk fra den jevne borger, og mange reagerte med å sabotere offentlige plakater av diktatoren.[14]
Raidene bragte det libyske regimet til sitt svakeste punkt i løpet av sin hittil 17 år lange regjeringstid.[14] Likevel skulle Gaddafi beholde makta inntil en borgerkrig brøt ut i 2011.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
