From Wikipedia, the free encyclopedia
Bilde- eller avbildningsforbudet i islam er et religiøst forbud mot å avbilde Allah (Gud) og hans skaperverk, særlig levende vesener som mennesker og dyr.[trenger referanse] Forbudet har grunnlag i Koranen, en tekstsamling på arabisk med åpenbaringer sendt fra Gud til profeten Muhammad på 600-tallet, men omtales mer direkte i hadith-tekster, fortellinger om Muhammads ord og handlinger som betraktes som moralske leveregler.[trenger referanse] Moskeer er derfor praktisk talt helt uten figurativ kunst. Muslimenes bygninger for bønn og koranstudier er isteden smykket med «islamsk kunst», det vil si abstrakt ornamentikk, geometriske mønstre og kalligrafi som ikke forsøker å etterlikne naturen.
Forbud mot eller fravær av representasjoner av levende eller hellige vesener, eller det å benytte symboler framfor naturtro avbildninger av en guddom, kan kalles anikonisme. Å lage bilder av det hellige blir da tabu.
Forbud mot bildedyrkelse, det å lage og tilbe gudebilder og avbildninger, forekommer i de tre monoteistiske, abrahamittiske religionene med opphav i Midtøsten. Bildeforbudet i Det gamle testamentet har blitt praktisert ulikt gjennom historien. Mens kristendommen har en svært rik tradisjon for kirkekunst, har forbudet oftest blitt strengt etterfulgt i jødedommen og islam.
Avbildningsforbudet er vanligvis begrunnet i sura 5,87 i Koranen, men bygger på det jødiske forbudet i 2. Mos 20.4. Koranen forbyr likevel ikke bildeframstillinger, men advarer mot idolatri, det vil si bildedyrkelse. Koranen sier at Allah ikke kan avbildes på noen adekvat måte, men nevner ikke Muhammed.
De tradisjonelle islamske hadith-samlingene, som er fortellinger om Muhammeds uttalelser og handlinger, har imidlertid ofte tolket forbudet strengere. De har lagt vekt på at islamsk kunst skal peke mot Allahs enhet og storhet og beskytte mot alle former for bildedyrkelse. Fordi Allah overgår all menneskelig forstand og alle bilder vil forminske Allahs storhet, er det ifølge islamsk teologi både feil og umulig for mennesker å avbilde Allah. Muslimsk religiøst liv og kunst er isteden sentrert om Allahs ord slik de uttrykkes i Koranen. Dette står i kontrast til andre religioners bildebruk, særlig kristendommens kirkekunst og hellige ikonmalerier, som mange muslimer oppfatter som misforstått avgudsdyrkelse.
Bildeforbudet praktiseres forskjellig innenfor de ulike retningene i islam. På samme måte som enkelte jøder, og kalvinister og pietister innenfor kristendommen, til en viss grad opprettholder det gammeltestamentlige bildeforbudet, holder særlig sunnimuslimene på forbudet mot å lage bilder.
Bildeforbudet blir ikke tolket så strengt blant sjiamuslimene, særlig i det persiske kulturområdet. Der er det mange eksempler på islamsk kunst som avbilder levende vesener eller scener fra Muhammeds liv, blant annet i miniatyrer i håndskrevne manuskripter, men ansiktene er ofte visket bort eller har et slags forheng. Det fins også figurativ kunst i bøker som ikke er religiøse (bøker om vitenskap, astronomi, matematikk, estetikk, folkeliv osv). Dessuten kan figurer inngå i mønsteret i ornamental kunst og i kalligrafiske bilder. I dag finnes det en rekke religiøse populærbilder av Muhammed i muslimsk kultur, blant annet i Egypt og Iran.
Alle rettroende muslimer mener imidlertid at Allah, Muhammed og det som betraktes som hellig, skal framstilles med respekt og ærbødighet.
Etter at den danske avisa Jyllands-Posten i september 2005 trykte tolv vitsetegninger av den islamske profeten Muhammed, har det pågått en omfattende debatt om blasfemi og ytringsfrihet med grunnlag i bildeforbudet i islam. Da vitsetegningene ble trykt på nytt i den kristelige avisa Magazinet i Norge i januar 2006, i France Soir i Frankrike, i en tabloidavis i Jemen, i Jerusalem Post i Israel og i en rekke andre medier i vestlige land, ble konflikten løftet opp på et diplomatisk toppnivå og medførte dramatiske protester og opptøyer, til tross for at tegningene ble trykt i land som ikke er styrt etter islamsk lov.
Mange muslimer føler seg ærekrenket og støtt, og flere redaktører har blitt truet på livet. Protestene kommer både fra islamske religiøse ledere og militante, islamistiske grupper, først i Palestina, seinere i flere andre muslimske land. Det har blitt arrangert flaggbrenning og demonstrasjoner og iverksatt boikott av særlig danske og norske varer. Den 4. februar 2006 ble de norske og danske ambassadene i Damaskus i Syria satt i brann av demonstrerende muslimer. Mange mener at konflikten ikke handler om religion, men om politikk, i en maktkamp mellom den vestlige liberale samfunnsformen og det religiøse autokratiet. Andre sammenlikner tegningene med rasisthets. Den rød-grønne norske regjeringen valgte å beklage tegningene, men understreket samtidig at den ikke kunne instruere pressen i et fritt samfunn. I januar 2015 ble debatten på nytt aktualisert med angrepet på redaksjonen til det franske ukebladet Charlie Hebdo.
Den amerikanske animerte komiserien South Park har hatt Muhammed blant sine rollefigurer i noen episoder.[3] Som følge av å ha opplevd at episodene med Muhammed som rollefigur ble utsatt for sensur, bemerket serieskaperne Trey Parker og Matt Stone motsetningen ved å ha blitt tillatt å vise en profan skildring av Jesus Kristus, mens en godartet skildring av Muhammed ble forbudt.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
