Berømmelsens hus (The House of Fame) er lyrisk verk av Geoffrey Chaucer (ca. 1343 – 1400), et av hans tidligste verk, sannsynligvis skrevet en gang mellom 1379 og 1380.
Diktet består av mer enn 2000 linjer i tre bøker, formet som en drømmevisjon og diktet som versepar med åtte stavelser. Forfatteren selv, Geffrey, som presenterer seg selv som en leser, faller i søvn og i drømmen befinner han seg i et glasshus bestående av bilder av berømte mennesker og deres bedrifter. Med en engel som veileder mediterer han over berømmelsens natur og påliteligheten i de overleverte nedtegnelser. Det tillater Geffrey å betrakte og gruble over poetens rolle i å fortelle om livene til kjente og berømte og om hvor mye sannhet det er i det som kan fortelles.
Diktet er ansett som det første i Chaucers italiensk periode og man finner ekko av verkene til Ovid, Vergilius’ Æneiden og spesielt Dante Alighieris Den guddommelige komedie. Den tredelte strukturen og de tallrike navnene synes å antyde at diktet var ment som en parodi på eller som etterligning av Den guddommelige komedie, men fremstår som en svakere fremstilling av begge deler. Verket viser likevel en betydningsfull framgang i Chaucers kunst fra hans tidligere dikt Hertuginnens bok. En referanse mot slutten av diktet til en «mann av stor autoritet» som rapporterer tidende om kjærlighet har blitt tolket som en referanse til ekteskapet til Rikard II og Anna av Böhmen, eller om forlovelsen til Filippa av Lancaster og Johan I av Portugal, men det neppe er sannsynlig ved at de ikke behandles nærmere.
Som med flere av Chaucers andre verker er diktet uferdig, men selv om slutten er ukomplett er det et åpent spørsmål om den har gått tapt, eller om det fra Chaucers side var blitt bevisst etterlatt slik som et retorisk virkemiddel.
Som med mange av Chaucers dikt finner man de første skriftlige referanser til enkelte engelske ord. Dette diktet har gitt begreper som galaksen (galaxy) og Melkeveien (Milky Way)
- «See yonder, lo, the Galaxyë
- Which men clepeth the Milky Wey,
- For hit is whyt.»
- —Geoffrey Chaucer, Berømmelsens hus, ca. 1380.[1]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
