amerikansk musiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Benjamin Francis Webster (født 27. mars 1909 i Kansas City, død 20. september 1973 i Amsterdam) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon) kjent som en av swingjazz-epokens ledende (sammen med blant andre Coleman Hawkins og Lester Young).
På 30-tallet spilte han tidlig i hjembyens orkestre som «The Young Family Band» med blant annet Lester Young (1930), samt «Blanche Calloway and her Joy Boys» (1931). Med Bennie Moten ble han kjent gjennom soloer på Lafayette og Moten Swing (1931–33). Derpå spilte han med Andy Kirk (1933). Etter flytting til New York City, spilte han med Cab Calloway, Fletcher Henderson (1934) og Teddy Wilson, samt ble meget kjent i Duke Ellingtons orkester (1936, 1939, 1940–43, 1948–49), spesielt for sin solo på Cotton Tail og Chelsea bridge.
Webster innledet så en lengre periode der ledet egne orkestre, medvirket på utgivelser med Jazz at the Philharmonic (1953–54), tilbrakte fem år på vestkysten, samt spilte storheter som Coleman Hawkins, Oscar Peterson og Art Tatum (1944–64).[9]
Han ble en Skandinavia-venn og flyttet til København (1964). Hans første besøk i Norge var en ukes gjestespill ved Metropol Jazz Club i februar 1965, med Bjørn Pedersen bass, Karl Otto Hoff trommer og Tore Sandnæs ved flygelet. Webster gikk da også på ski ved Bogstad.[10]
Med Omar Heide Midtsæter på trommer og Steinar Thue på klarinett spilte han på Jan Brodins «M/S Ragtime» i august samme året.[11] Webster spilte ved åpningen av Down Town jazzklubb i oktober 1965. Han fisket edelkreps i Steinsfjorden (Buskerud) og spilte med Tore Sandnæs trio ved Manhattan i august 1966.[12] Webster gjestet Moldejazz i 1967 med Kenny Drew på piano og Niels-Henning Ørsted Pedersen på bass. Han gjentok besøket (1969) med norsk besetning: Rowland Greenberg på trompet, Øistein Ringstad på piano, Bjørn Pedersen på bass og Omar Heide Midtsæter på trommer.
I mars 1970 gjorde han fem utsolgte konserter på tre dager i Trondheim, hvorfra Ove Stokstad foretok opptak fra to konserter med Webster, Tore Sandnæs piano, Kjell Johansen trommer og Bjørn Alterhaug bass.[13] Med Trygve Windingstad trommer, Terje Venaas og Jack Hicks flygel, debuterte han ved Club 7 den 7. oktober 1971. Da Big Chief Jazzband fylte 50 år i Chateau Neuf 12. januar 1972, var han med, en forestilling som ble vist i NRK 29. januar. Han gjestet jazzklubben Loftet i Drammen i september 1972 med Svein Alfredsen piani, Halvard Kausland gitar, Bjørn Pedersen bass og Karl Amund Amundsen trommer. Han var ved Down Town jazzklubb i juni 1973 og samtidig i en kvintett med Amundsen på trommer, Pedersen på bass, Kausland på gitar og Henryk Lysiak på piano, hvorfra NRK også sendte i juli.
Han døde kort tid etter.
I Danmark finner man «Ben Webster Foundation» som støtter amerikansk-danske jazzkonstellasjoner, og deler ut den årlige Ben Webster Prize.[14]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.jpg)
