British Overseas Airways Corporation

British Overseas Airways Corporation (BOAC) var det statseide britiske flyselskapet for langdistanseruter fra 1939 til 1946. Det ble opprettet som en følge av en sammenslutning mellom Imperial Airways og British Airways Ltd..

British Overseas Airways Corporation
Vickers VC-10 var utviklet for BOAC.
Org.form		Aksjeselskap
Bransje		Lufttransport
Etablert		1939 (London)
Opphørt		1. april 1974[1]
Hovedkontor		London London Heathrow lufthavn
Land		Storbritannia
Tjeneste(r)		Avro Tudor

BOAC ble så slått sammen med British European Airways i 1974 og dannet British Airways.

Historie

Fra 1930-tallet frem til november 1950 opererte Imperial Airways og deretter BOAC ruter med flybåter fra Southampton til de britiske koloniene i Afrika og Asia. Fly som Short Empire og Short S.8 Calcutta ble brukt til transport av passasjerer og post.

Under andre verdenskrig opererte BOAC en rute mellom Leuchars i Skottland og Stockholm for å frakte post, kulelagre, diplomater og norske flyktninger og sabotører. En egen avdeling var oppsatt med norsk personell og med norske Lockheed Lodestar-fly. Ellers var ruten oppsatt med flytypene Lockheed Hudson og de Havilland Mosquito, samt flere andre typer i mindre omfang. Ruten gikk under navnet Stockholmsruten

Oppløsning og sammenslutning

Ved en parlamentsbeslutning i 1946 ble BOAC omdannet til tre adskilte selskaper:

• BOAC – for Imperiet, Nord-Amerika og Det fjerne østen
• British European Airways (BEA)- for det europeiske og innenlandske rutenettet
• British South American Airways (BSAA) – for ruter til Sør-Amerika og Det karibiske hav (denne enheten ble i juli 1949 inkorporert i BOAC)

Introduksjonen av jetfly

Etter tekniske problemer med Comet I gjenopptok BOAC jet-flyvninger med amerikanske Boeing 707.

I mai 1952 ble BOAC det første flyselskap som tok i bruk jetfly til passasjertransport, med det nye De Havilland Comet. Alle Cometfly ble satt på bakken i april 1954 etter at 3 av BOACs Comet hadde styrtet. De etterfølgende havariundersøkelser fastlo at alle ulykkene skyldes brist i flyet som følge av materialtretthet etter mange gjentatte trykkforandringer under opp- og nedstigning.

Produsenten de Havilland løste til slutt problemene og kom opp med en forbedret versjon i 1958. Comet 4 og BOAC ble den første til å benytte jet mellom Europa og USA.

I 1956 meddelte BOAC at selskapet ville bestilte 15 amerikanskbygde fly av typen Boeing 707. Dette forårsaket et ikke lite politisk opprør i Storbritannia, noe som endte med at selskapet ble beordret til å kjøpe de britiskbygde Vickers VC-10 i stedet til tross for at VC-10 hadde høyere driftsomkostninger enn 707. Imidlertid ble enden på denne disputten at BOAC endte opp med å ta begge flytyper i bruk, og bestilte 17 eksemplarer av en forlenget versjon, Super VC-10.

Senere ble BOAC en av de største kunder hos Boeing utenfor Nord-Amerika. Den neste store ordren hos Boeing var for 11 747-100, og BOAC mottok sin første 747 den 22. april 1970. Men på grunn av en aksjon iverksatt av British Air Line Pilots Association kunne ikke flyet settes i kommersiell drift før ett år senere, den 14. april 1971.

I 1962 stiftet BOAC and Cunard «BOAC-Cunard Ltd» for å drive ruteflyvning til Nord-Amerika, Det karibiske hav og Sør-Amerika. Samarbeidet med Cunard opphørte og rutene fortsatte som rene BOAC-ruter.

Oppløsning

Den 1. september 1972 ble «British Airways Board» dannet for å kontrollere både BOAC og BEA, og den 31. mars 1974 ble begge selskaper oppløst og deres operasjoner slått sammen i ett selskap. British Airways blir dannet.

Referanser

1. The Air Corporations (Dissolution) Order 1973^{[Hentet fra Wikidata]}