Avignon-pavedømmet

Avignon-pavedømmet er den perioden i historien til Den katolske kirke da paven hadde sete i Avignon i stedet for i Vatikanet i Roma. Dette foregikk mellom 1309 og 1377.^[1]

Pavepalasset i Avignon

Følgende 7 paver (alle franske) hadde sete i Avignon:

• Klemens V: 1305–1314
• Johannes XXII: 1316–1334
• Benedikt XII: 1334–1342
• Klemens VI: 1342–1352
• Innocent VI: 1352–1362
• Urban V: 1362–1370
• Gregor XI: 1370–1378

I 1378 flyttet Gregor XI pavesetet tilbake til Roma og døde der. På grunn av strid under det påfølgende pavevalget plasserte noen kardinaler motpaver i Avignon:

• Klemens VII: 1378–1394
• Benedikt XIII: 1394–1423 (utvist fra Avignon i 1403)

Dette var en vanskelig periode, og blir kalt «Det vestlige skisma».

Pavens eiendommer omfattet land rundt Avignon (Venaissin) og et lite område lenger øst. De ble overdratt den franske stat under den franske revolusjon i 1791.

Referanser

1. Flottorp, Haakon & Molland, Einar. (2016, 22. september). Pave. I Store norske leksikon. Hentet 9. august 2017.