Augustin Pyramus de Candolle

Augustin Pyramus de Candolle (født 4. februar 1778 i Genève, død 9. september 1841) var en sveitsisk botaniker.

Augustin Pyramus de Candolle
Født		4. feb. 1778[1][2][3][4] Genève (République de Genève)[5][2][6][7]
Død		9. sep. 1841[1][2][3][4] (63 år) Genève[8][2][6][7]
Beskjeftigelse		Botaniker, professor, zoolog, naturviter
Embete		Dean for the Academy of Montpellier professor (1807–1816)
Akademisk grad		Dr.med. (1804)
Utdannet ved		Universitetet i Paris, Sorbonne[7] Université de Genève[7] Collège Calvin (1794–) (elev av: Jean-Pierre Vaucher)[9]
Ektefelle		Anne Françoise Torras (1802–)[7]
Barn		Alphonse Pyrame de Candolle[10]
Nasjonalitet		République de Genève (–1798)[7] Frankrike (1798–1813) République de Genève (1813–1815) Sveits (1815–)
Gravlagt		Cimetière des Rois[11][12]
Medlem av		Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Vitenskapsakademiet i St. Petersburg[13] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1818–)[14] Accademia delle Scienze di Torino (1805–)[2] Royal Society (1822–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[15]
Utmerkelser		Royal Medal Utenlandsk medlem av Royal Society (1822)[15]
Arbeidssted		Université de Genève[7] Université de Montpellier[7]
Fagfelt		Taksonomi, naturvitenskap, botanikk, økonomisk botanikk, agronomi, Plantegeografi, paleontologi, homologi, kronobiologi
Kjent for		De Candolle system Plantarum historia succulentarum[9] Conservatory and Botanical Garden of the City of Geneva Théorie élémentaire de la botanique
Signatur
Våpenskjold
Augustin Pyramus de Candolle på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Candolles familie nedstammet opprinnelig fra en av de gamle familiene som var bosatt i Provence i Frankrike, men som hadde flyttet til Genève på slutten av det 16. århundre for å unnslippe religiøs forfølgelse fra myndighetene og kirkens menn. I en alder av syv år fikk Candolle et alvorlig tilfelle av hydrocephalus, som i betydelig grad påvirket store deler av hans barndom. Han skal likevel hatt en stor evne til læring og han kunne meget lett ta til seg kunnskap. Candolle viste store egenskaper innenfor litteratur og han hadde en stor evne til å skrive dikt.^{[trenger referanse]}

Botanisk innsats

Candolle oppdaget at planter har en nær-24-timers syklus i konstant lys, noe som tilsier at en intern biologiske klokke eksisterer blant planter. I 1796 flyttet Candolle til Paris etter å ha mottatt invitasjon fra den franske geologen Déodat Gratet de Dolomieu. Candolles botaniske karriere begynte med hjelp fra René Louiche Desfontaines, som anbefalte Candolle for arbeide med herbariet til Charles Louis L'Héritier de Brutelle sommeren 1798. Den posisjonen forhøyet Candolle sitt omdømme for omverdenen. Candolle etablerte sitt første genus, Senebiera, i 1799.^{[trenger referanse]}

Candolles første arbeider var Plantarum Historia Succulentarum (fire bind, 1799) og Astragalogia fra 1802. I 1806 publiserte Candolle verket Synopsis Plantarum in flora Gallica descriptarum. Candolle tilbrakte deretter de neste seks somrene med å kartlegge store deler av landbruket i Frankrike etter anmodning fra den franske regjeringen, og verket fra dette omfattende arbeidet ble publisert i 1813. I 1807 ble Candolle utnevnt til professor i botanikk ved det medisinske fakultetet ved Universitetet i Montpellier. Candolle er kjent for å ha satt Charles Darwin på sporet av evolusjonsteorien, som Darwin senere ble verdenskjent for.^{[trenger referanse]}

Candolle tilbrakte resten av sitt liv i et forsøk på å utdype og fullføre sitt naturlige system for botaniske klassifiseringer. Candolle publiserte de innledende arbeidene i Regni vegetabillis systema Naturale, men etter to bind innså han at han ikke kunne fullføre prosjektet i en så stor skala som først var planlagt. Derfor begynte Candolle å arbeide på det noe mindre omfattende verket Prodromus Systematis Naturalis Regni Vegetabilis, som ble publisert i 1824. Candolle var imidlertid bare i stand til å fullføre omtrent to tredjedeler av hele det planlagte verket. Likevel var han i stand til å karakterisere over hundre familier av planter, og han kunne dermed bidra til å kartlegge det empiriske grunnlaget for generell botanikk.^{[trenger referanse]}

Augustin de Candolle døde den 9. september 1841 i Genève, etter å ha vært syk i mange år. Candolle var 63 år gammel da han døde.^{[trenger referanse]}

DC. er den offisielle autorforkortelsen.^{[trenger referanse]}

Referanser

1. Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
2. www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID augustin-pyrame-de-candolle, besøkt 1. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Base biographique, oppført som Augustin Pyrame de Candolle, BIU Santé person ID 3637^{[Hentet fra Wikidata]}
4. annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Augustin Pyrame de Candolle, CTHS person-ID 1385, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Декандоль Огюстен Пирам, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
7. HDS ID 015882^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
9. Wikipedia på engelsk^{[Hentet fra Wikidata]}
10. HDS ID 028797^{[Hentet fra Wikidata]}
11. Geneva cemeteries - history and guide^{[Hentet fra Wikidata]}
12. Une visite du cimetière de Plainpalais^{[Hentet fra Wikidata]}
13. www.ras.ru^{[Hentet fra Wikidata]}
14. www.leopoldina.org^{[Hentet fra Wikidata]}
15. Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 61^{[Hentet fra Wikidata]}