Asanga
From Wikipedia, the free encyclopedia
Asaṅga (sanskrit: असङ्ग, tibetansk: ཐོགས་མེད།, wylie: Thogs med, tradisjonell kinesisk: 阿僧伽 og 無著, pinyin: Āsēngqié og wúzhuó, koreansk: 무착, Muchak, japansk (katakana): サンスクリット, rōmaji: Mujaku, vietnamesisk: Vô trước, født ca 315 e.Kr. i Puruṣapura i Gandḥāra,[2] død ca 390 e.Kr. i utkanten av Ayodhyā i Guptariket) var en sentral skikkelse innenfor den buddhistiske filosofiske retningen Yogācāra. Hans fødeby tilhørte det nordvestlige India frem til 1948. Idag er byen en del av Pakistan, ikke langt unna grensen til Afghanistan. Det meste av sitt liv tilbragte han i Ayodhyā i det nåværende Uttar Pradesh.
Asaṅga | |||
---|---|---|---|
Født | Ca 315 e.Kr. Puruṣapura | ||
Død | Ca 390 e.Kr. I utkanten av Ayodhyā | ||
Beskjeftigelse | Filosof, skribent, lærer, commentator | ||
Søsken | Vasubandhu[1] | ||
Nasjonalitet | Gandḥāra | ||
Sammen med sin halvbror Vasubandhu var han grunnleggeren av Yogācāraskolen, som er en retning innenfor mahāyānabuddhismen. Skolen la vekt på fenomenologi, ontologi og erkjennelsesteori, samt åndelig praksis i form av meditative teknikker. I tråd med denne filosofien er den ytre tilværelsen med sin lidelse (dukkha) og sin onde sirkel samsara kun et produkt av bevisstheten. Målet med meditasjon er å transcendere dette og realisere og manifestere den uforanderlige delen av den menneskelige bevissthet, som er en realitet hinsides de fem skandhaer.
De to halvbrødrene var store kritikere av Abhidhamma pitaka – den tredje og siste delen av pālikanonen til Theravādaskolen, som er skolastiske oppsummeringer av de buddhistiske sūtraene. I stedet formulerte Asaṅga sin egen Abhidharma i teksten Abhidharma-samuccaya, som var i tråd med hans filosofiske ståsted.
En rekke avhandlinger av Asaṅga er bevart i manuskripter på sanskrit, i oversettelser til tibetansk og i kinesisk språkdrakt. Han tilskrives også noen ganger forfatterskapet til Abhisamayālaṃkāra. Dette er en sentral tekst i tibetansk buddhisme, spesielt blant Gelugpa eller «gulhattene».