Anleggsmiddel

Anleggsmidler, også kjent som håndfaste aktiva, er i regnskapsfaget definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk^[1]. I en bedrift blir disse kjøpt for kontinuerlig og langsiktig bruk, med hensikt om å skape profitt. Denne gruppen inkluderer produksjonsutstyr, kontormaskiner, langsiktige fordringer (over ett år til tilbakebetaling), bygninger, tomt og lignende.

Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
		Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
Regnskap i Norge
		Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norsk årsregnskap
		Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling · Noteopplysninger
Norsk kontoplan
		Balansekontoer: Eiendeler · Egenkapital og gjeld Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader
Beslektede temaer
		Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans  · Regnskapsprogram Denne boksen: vis diskuter rediger

Verdivurdering

Anleggsmidler skal verdivurderes til anskaffelseskosten og skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan^[2], som vil si at utgiften som påløp ved anskaffelsen skal kostnadsføres over anleggsmiddelets økonomiske levetid i resultatregnskapet. Aktivaenes regnskapsmessige verdi blir derfor redusert (med unntak av tomt) ved bruk av ulike avskrivningsmetoder. Bedriften må selv estimere en rimelig levetid for anleggsmiddelet, som brukes i utregningen av avskrivningskostnadene. Anleggsmidler skal også nedskrives "..ved verdifall som forventes ikke å være forbigående".^[2]

Se også

• Omløpsmiddel
• Aktiva
• Balanse (Økonomi)
• Avskrivninger

Referanser

1. Lovdata.no: § 5-1. Klassifisering av eiendeler
2. Lovdata.no: § 5-3. Anleggsmidler