From Wikipedia, the free encyclopedia
Angelica Kauffman (fullt navn: Maria Anna Angelika/Angelica Katharina Kauffmann, født 30. oktober 1741 i Chur, Graubünden, Sveits, død 5. november 1807 i Roma) var en sveitsisk neoklassisistisk kunstmaler som gjorde suksess i London og Roma.
| Angelica Kauffmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt. 1741[1][2][3][4] Chur[5][6][7][8] Sveits[9] | ||
| Død | 5. nov. 1807[1][2][10][11] (66 år) Roma[12][6][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, kunstner, billedkunstner | ||
| Ektefelle | Antonio Zucchi (1781–1795) | ||
| Far | Joseph Johann Kauffmann | ||
| Nasjonalitet | Sveits[13][14] Three Leagues | ||
| Gravlagt | Sant'Andrea delle Fratte | ||
| Medlem av | Royal Academy | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hun ble født i Sveits fordi faren hadde oppdrag for en biskop, men vokste opp i Schwarzenberg i Vorarlberg i Østerrike hvor slekten holdt til. Faren var ikke velstående, men en dyktig maler som reiste mye på grunn av maleoppdrag. Han ble datterens første lærer. Via moren lærte hun seg flere språk og viste interesse også for musikk. Malingen ble imidlertid hennes største suksess. Allerede som tolvåring fikk hun oppdrag for biskoper og adelige som ville ha portretter. Moren døde 1757, og faren tok henne da med til Sveits, og siden med til steder han hadde oppdrag.
Hun ble med på flere kortere og lengre turer til Italia - allerede første gang 1754. I Roma (fra 1762) ble hun populær blant engelske reisende som bestilte portretter. De lot seg imponere over at hun også behersket språket deres i tillegg til tysk, fransk og italiensk samtidig som hun var ganske ung og tydeligvis sjarmerende.[15]
Mens hun var i Venezia, ble hun introdusert for den britiske ambassadørfruen og ble overtalt av henne til å dra sammen med henne til London. Hennes første kjente maleri fra London-tiden var av et portrett av David Garrick. Fru Wenthworth fungerte som innpass til kretser i London som også omfattet medlemmer av kongehuset. Hennes stødigste venn ble Joshua Reynolds, som laget et portrett av henne. Hun kvitterte med ett av ham.
Det er antakelig på grunn av Reynolds' medvirkning, at hun ble medunderskriver på en petisjon til kongen om å få etablert et kongelig kunstakademi. Under en snarvisitt til Irland i 1771 utførte hun en del bestillingsverker.
Hennes nære forhold til Reynolds ble ikke sett på med blide øyne av alle, og hennes akademikollega Nathaniel Hone laget et bilde kalt «Tryllekunstneren» som innbefattet en karikatur av en naken Angelica.[trenger referanse] Som maleri ble det refusert av akademiet.
Hun leverte regelmessig ett eller flere bilder til utstilling ved akademiet i årene 1769 til 1782, mest allegorier eller om klassiske temaer.
I 1773 ble hun utpekt av akademiet sammen med en gruppe kunstnere til å dekorere Sankt Paulskatedralen. Prosjektet ble imidlertid ikke realisert. Hun har dekorert forelesningssalen i Somerset House sammen med Biagio Rebecca.
Selv om hun produserte innen ulike sjangre, oppfattet hun seg selv mest som historiemaler. Dette var ikke særlig vanlig for kvinnelige malere på slutten av 1700-tallet. (Deres utdannelse manglet og ble ofte nektet å inneholde de nødvendige studier av menneskelegemer - kanskje spesielt mannsakter). Dessuten var historiemaleriet regnet som reservert for bare de ypperste malerne som ble høyt aktet av kolleger, mens det engelske publikum og kjøpere bare var måtelig interessert. Tross iherdig innsats fra Akademiet og J. Reynolds forble publikum mere interessert i portretter og landskaper. Tross hennes suksess både innen sosieteten og som kunstner, forlot hun England til fordel for fastlandseuropa. Sjangren var der mere verdsatt. At hun gjorde suksess innebar at hun hadde krysset en kjønnsbarriere.[16]
Selv om hun etter eget utsagn «hadde oppfylt sine ekteskapelige forpliktelser» før hun dro ut som separert, opphørte ekteskapet først da mannen døde. I 1781 inngikk hun ekteskap med Antonio Zucchi (1728–1795), en venetiansk kunstner med bopel i Storbritannia. Hun flyttet deretter til Roma der hun ble kjent med Johann Wolfgang von Goethe. Han beskrev henne som den hardest arbeidende kunstneren som også oppnådde noe, men som hvileløst ønsket å gjøre mere. Produktiviteten dabbet klart av etter at hun hadde sendt et bilde til Royal Academy i 1979. Faren hennes døde i 1782, ektefellen i 1795. Hun selv døde i 1807.
Hun fikk en praktfull begravelse, der blant annet to av hennes bilder ble båret i prosesjonen ved båren. Hun er gravlagt ved Sant'Andrea delle Fratte.
Bildene hennes finnes, foruten i England også i land som Russland (St. Petersburg), Tyskland (flere kunstmuseer og gallerier), Estland (Kadriorgpalasset), Italia (Uffizi, Firenze). Flere gravører har reprodusert en del av bildene. Også disse ble samlerobjekter.
Charles Willson Peale (1741–1827) kalte en av døtrene sine Angelica Kauffman Peale.
.jpg)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
