Anatolij Lunatsjarskij

Anatolij Vasiljevitsj Lunatsjarskij (russisk: Анато́лий Васи́льевич Лунача́рский, født 1875 i Poltava, død 1933 i Menton i Frankrike) var en sovjetisk politiker og forfatter.

Anatolij Lunatsjarskij
Født		11. nov. 1875[1][2][3][4] Poltava[5][6]
Død		26. des. 1933[1][2][3][7] (58 år) Menton[5][6]
Beskjeftigelse		Dramatiker, politiker, skribent, diplomat, journalist, skuespiller, filosof, litteraturkritiker, manusforfatter
Embete		People's Commissariat for Education (–1929) medlem av den grunnlovgivende forsamling ambassadør Ambassador of the Soviet Union to Spain
Utdannet ved		Universitetet i Zürich
Ektefelle		Natalja Rozenel
Søsken		Platon Vasiljevitsj Lunatsjarskij
Parti		bolsjevik Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Sovjetunionen
Gravlagt		Kremlmurens nekropolis
Medlem av		Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi
Anatolij Lunatsjarskij på Commons

Anatolij Lunatjarskij portrettert av Albert Engström i Moskva 1923.

Lunartsjarskij var fra sitt 17. år aktiv i det russiske sosialdemokratiske parti og sluttet seg i 1904 til bolsjevikfraksjonen. Da han i 1909 forsøkte å utvikle den marxistiske læren fra den idealistiske filosofis standpunkt og samtidig sammen med Maksim Gorkij og andre forsøkte å grunnlegge en ateistisk religion, hvis innerste vesen skulle være «dyrkelsen av menneskehetens ypperste egenskaper», ble han angrepet av Lenin og isolert fra bolsjevikpartiet.

I 1917 slutten han seg definitivt til bolsjevikpartiet og ble folkekommissar for undervisningsvesenet.

Som folkekommissar for undervisningsvesenet 1917–1929 forsøkte Lunatsjarskij å bygge broer mellom marxismen og forskerverdenen på den ene side, til kulturpersonligheter fra tiden før oktoberrevolusjonen.

Han skrev en mengde artikler om litteratur, teater, musikk, maleri og lignende, og en rekke teaterstykker. Blant hans verker kan nevnes Faust og byen (1918), Oliver Cromwell (1920) og Foma Kampanella (1922). Etter den andre verdenskrigs slutt i 1945 ble Lunatsjarskijs stykke Den befridde Don Quijote (1925) på Volkstheater i Wien.

I 1933 ble han utnevnt til ambassadør i Spania, men døde på vei til Madrid. Samme år brente nasjonalsosialister Anatolij Lunatsjarskijs kulturpolitiske skrift om arbeiderklassens kulturoppgaver,^[8] sammen med den tyske utgave av hans teaterstykke Der befreite Don Quichote i de landsomfattende bokbålene i Nazityskland.

Litteratur

• Arbetarklassens kulturuppgifter (Stockholm: Fram, 1920) 44 s.

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Pedagogues and Psychologists of the World^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Writers of St. Petersburg. XX century^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Kratkaja literaturnaja entsiklopedija, «11.(23).XI.1875»^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Луначарский Анатолий Васильевич, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Kratkaja literaturnaja entsiklopedija^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Russian literature of the 20th century. Volume 2, 2005^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Kulturaufgaben der Arbeiterklasse. Allgemeine Kultur und Klassenkultur (Berlin, Verlag Die Aktion 1919) 29 s.

Eksterne lenker

• (en) Anatoliy Lunacharskiy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Anatolij Lunatsjarskij på Internet Movie Database
• (en) Anatolij Lunatsjarskij hos The Movie Database