From Wikipedia, the free encyclopedia
Alfred North Whitehead (født 15. februar 1861 i Ramsgate i Kent i England, død 30. desember 1947 i Cambridge) var en britisk matematiker som ble filosof. Han skrev om algebra, logikk, matematikkens fundament, vitenskapsteori, fysikk, metafysikk og pedagogikk. Whitehead overvåket doktoravhandlingene til Bertrand Russell og Willard Van Orman Quine, og således påvirket logikk og bortimot all senere analytisk filosofi. Han skrev den epokegjørende Principia Mathematica sammen med Russell. Whitehead uttalte en gang i en berømt spissformulering at all filosofi er bare en fotnote til Platon.[11]
Alfred North Whitehead | |||
---|---|---|---|
Født | 15. feb. 1861[1][2][3][4] Ramsgate | ||
Død | 30. des. 1947[1][2][4][5] (86 år) Cambridge | ||
Beskjeftigelse | Filosof, matematiker, fysiker, teolog, skribent, logiker | ||
Utdannet ved | Trinity College Sherborne School University of Cambridge | ||
Doktorgrads- veileder | Edward Routh | ||
Ektefelle | Evelyn Ada Maud Rice Willoughby-Wade | ||
Søsken | Henry Whitehead | ||
Barn | Thomas North Whitehead | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Gravlagt | Trinity College Chapel[6] | ||
Medlem av | Royal Society American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1903)[7]
Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews Æresdoktor ved Harvard University Sylvestermedaljen (1925)[7] James Scott Prize Lectureship (1922)[7] Butler Medal (1930)[7] Order of Merit (1945)[7] Fellow of the British Academy | ||
Arbeidssted | Harvard University (1924–1937) University College London Imperial College London | ||
Fagfelt | Logikk,[8] matematikk,[8] vitenskapsteori,[8] metafysikk[8] | ||
Doktorgrads- studenter | 8 oppføringer
Arthur Eddington[9]
Lewis Samuel Feuer[9] John Maynard Keynes[9] Willard van Orman Quine[9] Bertrand Russell[9] Paul Weiss[9] Lewis Samuel Feuer[9] William Tuthill Parry[10] | ||
Kjent for | Principia Mathematica Process and Reality | ||
Signatur | |||
Whitehead ble født i Ramsgate i Kent i England. Selv om hans bestefar, Thomas Whitehead, hadde grunnlagt Chatham House Academy, en anerkjent skole for gutter, fikk han sin utdannelse ved Sherborne School i Dorset, den gang beskrevet som en av de beste offentlige skoler for gutter i Storbritannia. Hans barndom har blitt beskrevet som overbeskyttet, men på skolen utmerket han seg i sport, matematikk, og var overprefekt for sin klasse.
I 1880 ble Whitehead immatrikulert ved Trinity College på University of Cambridge hvor han var fjerde best og fikk sin Bachelor of Arts i 1884.[12] han ble valgt til fellow av Trinity i 1884 og han underviste og skrev om matematikk ved lærestedet fram til 1910, men tilbrakte 1890-tallet med å skrive sin avhandling om universal algebra (Treatise on Universal Algebra, 1898) og på 1900-tallet samarbeidet han med sin tidligere student Bertrand Russell med å skrive det som ble den første utgaven av Principia Mathematica.[13]
I 1910 trakk han seg fra sin posisjon ved Trinity College i protest mot oppsigelsen av en kollega på grunn av en utenomekteskapelig affære. Han ble også i konflikt med en vedtekt hos Cambridge som begrenset perioden for en seniorforeleser til 25 år.
I 1890 giftet Whitehead seg med Evelyn Wade, en irsk kvinne som bodde i Frankrike. De fikk en datter og to sønner. Den ene sønnen døde i krigshandlinger i den britiske hærens flyvåpen under den første verdenskrig. Samtidig tilbrakte Russell det meste av 1918 i fengsel på grunn av sine pasifistiske aktiviteter. Selv om Whitehead besøkte sin medforfatter i fengselet tok han ikke hans pasifisme alvorlig samtidig som Russell fnyste over Whiteheads senere spekulative platonisme og panpsykisme (læren om at alle ting er besjelet). Etter krigen var Russell og Whitehead sjelden sammen, og Whitehead bidro ikke til 1925-utgaven av Principia Mathematica.
Whitehead var alltid interessert i teologi, særlig på 1890-tallet. Hans familie var dypt forankret i den engelske kirke: hans far og onkler var sogneprester mens hans bror kom til å bli biskop av Madras i India. Kanskje påvirket av hans hustru og skriftene til kardinal John Henry Newman begynte han heller mot den katolske kirke. Før den første verdenskrig hadde han betraktet seg som agnostiker, men senere vendte han tilbake til religionen, skjønt uten å knytte seg til et bestemt kirkesamfunn.
Whitehead utviklet en ivrig interesse for fysikk: hans doktoravhandling dissertas for å bli fellow undersøkte James Clerk Maxwells syn på elektrisitet og magnetisme. Hans syn på matematikk og fysikk var mer filosofisk enn rent vitenskapelig. Han var mer opptatt av deres utstrekning og vesen enn av en særskilt læresetning og teorier.
Han var president i Samfunnet for Aristoteles fra 1922 til 1923.
I tiden mellom 1910 og 1926 tilbrakte han hovedsakelig ved University College London og Imperial College London hvor han underviste og skrev om fysikk, vitenskapsteori, og teorier om undervisning. Han var fellow ved Royal Society siden 1903 og valgt inn i British Academy i 1931. I fysikk artikulerte Whitehead en rivaliserende doktrine til Albert Einsteins generelle relativitetsteori. Hans teori om gravitasjon er nå diskreditert ettersom den forutså omskifteligheten av gravitasjonskonstanten G som ikke i overensstemmelse med eksperimentale funn.[14] Et verk av mer varig verdi var hans Enquiry Concerning the Principles of Natural Knowledge (1919), et nyskapende forsøk på å avstemme de filosofiske prinsippene i fysikken. Den har i midlertidig hatt liten innflytelse på retningen av moderne fysikk.
Whiteheads adressering for presidentskap i 1916 til den matematiske foreningen i England, The Aims of Education («Utdannelsens mål») i boken med samme tittel (1929a) kritiserte den formalistiske tilnærmingen til moderne britiske lærere som ikke brydde seg større om kultur og egenlæring: «Kultur er tankenes aktivitet, og mottagelsesevne til skjønnhet og menneskelig følelser. Rester av informasjon har ingenting med dette å gjøre.»
I 1924 inviterte Henry Osborn Taylor den da 63 år gamle Whitehead til virkeliggjøre sine ideer og undervise i filosofi ved amerikanske Harvard University. Dette var et emne som fascinerte Whitehead, men som han ikke tidligere hadde studert eller undervist i. Ekteparet Whitehead tilbrakte resten av deres liv i USA. Han pensjonerte seg fra undervisning i 1937. Da han i 1947 døde i Cambridge i Massachusetts. Det var ingen begravelse og hans legeme ble kremert.
Whitehead hadde meninger om omfattende mangfold av menneskelig bestrebelser. Disse meningene ble uttrykt i mange essayer og taler som holdt om en rekke emner mellom 1915 og til sin død. Han forelesninger ved Harvard (1924–1937) er fylt med sitater fra han favorittpoeter, Wordsworth og Shelley. De fleste ettermiddager på søndagene da ekteparet Whitehead tilbrakte i Massachusetts holdt de åpent hus hvor alle studenter var velkomne, og disse samtalene fløt fritt. En del obiter dictum som Whitehead samtalte om ved disse anledningene ble tatt opp på bånd av Lucien Price, en journalist i Boston, utga dem i 1954. Denne bokn inkluderte også en bemerkelsesverdig bilde av Whitehead som gammel mann holdt hoff. Det var ved en av disse anledningene at den unge Harvard-studenten B. F. Skinner krediterte en diskusjon med Whitehead som inspirasjonen for hans verk Verbal Behavior (1957) hvor språk er analysert fra behavioristisk perspektiv.[15] En annen student påvirket av Whitehead var Charles Malik, den som skrev utkastet til grunnpremissene i Menneskerettighetserklæringen, og senere ble president ved generalforsamling i De forente nasjoner (FN). Malik skrev hans doktoravhandling i PhD om Whitehead hvor han sammenlignet Whiteheads Metaphysics of Time til den av Martin Heidegger.
En biografi i to bind ble skrevet av Victor Lowe (1985) og Lowe & Schneewind (1990); Lowe studerte under Whitehead ved Harvard. En omfattende vurdering av Whiteheads verk er vanskelig ettersom Whitehead aldri etterlot seg en nachlass (en samling av akademiske verker). Hans familie utførte hans instruksjoner at alle hans papirer skulle bli ødelagt etter hans død. Det finnes heller ingen kritisk utgave av Whiteheads forfatterskap.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.