rumensk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Alexandru C. Cuza (kjent som A.C. Cuza, født 8. november 1857 i Iași i Romania, død 3. november 1947 i Sibiu) var en rumensk høyreekstrem og antisemittisk politiker og teoretiker.
| Alexandru C. Cuza | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. nov. 1857[1] Iași | ||
| Død | 3. nov. 1947[2] (89 år) Sibiu[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, samfunnsøkonom | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Humboldt-Universität zu Berlin Université libre de Bruxelles | ||
| Parti | 6 oppføringer
National-Christian Defense League (1923–1935)
Democratic Nationalist Party (1910–1920) National Christian Party (1935–1938) Nasjonal gjenfødelsesfront (1938–1940) Party of the Nation (1940–1940) Partidul Poporului (1920–1923) | ||
| Nasjonalitet | Romania | ||
Cuza var en slektning av Alexandru Ioan Cuza, den første lederen av de forente fyrstedømmene som senere fikk navnet Romania. Cuza ble født i Iași som sønn av Constantin Gheorghe Cuza, magistrat, og Smaranda Coroi, datter av kammerherre Ioniță Coroi. Han gikk først på en internatskole i hjembyen, drevet av Anton Frey, en tysker (eller franskmann[3]), før han reiste til Dresden, Tyskland, for å fortsette sine studier. Siden studerte han også ved Universitetet i Paris, ved Friedrich-Wilhelms-Universität Berlin og ved Université libre de Bruxelles. Han avsluttet sine studier med to doktorgrader i Brussel: i statsvitenskap (1882) og i rettsvitenskap (1886).[4]
I Brussel ble han kjent med de rumenske sosialistene Constantin Mille og Vasile Morțun, redaktører av tidsskriftet Dacia viitoare («Det fremtidige Dakia»). Etter at han reiste tilbake til Romania, ble han aktiv i sirkelen rundt det sosialistiske litteraturtidsskriftet Contemporanul. Hans første artikler bar preg av at han var en ateistisk sosialist.[4] Han ble også medlem av litteraturforeningen Junimea, og skrev artikler for dens tidsskrift, Convorbiri literare, og for Era nouă, en Junimea-støttet avis. Det var i denne perioden at Cuza skiftet fra å være sosialist til å være tilhenger av antisemittisk, nasjonalistisk konservatisme.[4] Etterhvert fikk rumensk et nytt ord,«cuzism», som har samme betydning som «antisemittisme».[4]
Hans politiske karriere begynte i 1890, da han med støtte fra Junimeas politiske fløy ble valgt til viseordfører i Iași. I 1892 ble han innvalgt til Romanias deputertkammer på Junimeas liste, men ved valget i 1895 stilte han på Det konservative partiets liste, og ble ikke valgt inn.[4]
Cuza fikk en viss internasjonal oppmerksomhet da han organiserte Alliance anti-semitique universelle («Den antisemittiske verdensalliansen») i București i 1895.[5] Cuza var fascinert av den franske greven Arthur de Gobineau, hvis teorier om en gammel arisk «herrerase» kom til å danne grunnlaget for hans oppfatning av hva rase er.[6] Cuzas teori om at jødene var en «pest» for Romania baserte seg på Gobineaus teorier, men Cuza gikk videre ved å påstå at jødene er en egen rase som «forgiftet» Romania bare ved sin tilværelse.[6] Cuza skapte en ny type antisemittisme som blandet tradisjonell østlig ortodoks antisemittisme med moderne pseudovitenskapelig antisemittisme, som den israelske historikeren Jean Ancel har kalt for «kristelig-rasistisk» antisemittisme.[7] Cuza påsto at jødenes konversjon til kristendommen ikke var løsningen på «jødespørsmålet», ettersom selv om de konverterte, ville de fortsatt være jøder. Hans løsning var å fordrive alle jødene fra landet.[8]
Cuza bestemte seg for å starte sin egen bevegelse, en bevegelse basert på utestengning av jødene fra alt offentlig liv. Først dannet han sammen med historikeren A.D. Xenopol organisasjonen Liga contra alcoolismului («Antialkohilismeligaen») og begynte å gi ut tidsskriftet Biblioteca Ligii contra alcoolismului («Antialkoholismeligaens bibliotek»). Denne bevegelsens virksomhet gikk langt utover det å bekjempe alkoholisme: Cuza og Xenopol mente at dette sosiale ondets røtter var de jødiske forhandlerne i landsbyene. Ligaen påsto at jødene oppmuntret rumenske bønder til å drikke alkohol for å ha et fast klientell. Denne fordommen hadde fått fotfeste i Romania rundt århundreskiftet, men det fantes få andre arbeidsmuligheter for jødene, som først fikk fullverdige borgerrettigheter i 1923.
I 1901 ble Cuza professor i politisk økonomi ved Rettsvitenskapsfakultetet, Universitetet i Iași. Universitetene i București og Iași var begge sentrum for antisemittiske ideer. Ved universitetet i Iași samarbeidet Cuza med historikeren Nicolae Iorga. Cuza publiserte en rekke artikler i Iorgas avis Neamul Românesc – mange av dem med en sterkt antisemittisk tone. I 1910 dannet de to mennene Partidul naționalist democrat («Det nasjonalistiskdemokratiske partiet»).[4] I 1912 grunnla Cuza avisen Unirea, som hadde som undertittelen «Bladet til nasjonalistdemokratene fra Iași». Blant sakene som Cuza tok til orde for var allmenn stemmerett for menn og en jordreform. Ideen om en jordreform førte til at han allierte seg med partiet til general Alexandru Averescu, Partidul poporului («Folkepartiet»), som var en populistisk bevegelse.
Ved parlamentsvalget i 1914 ble både Iorga og Cuza innvalgt i deputertkammeret på Det nasjonalistisk-demokratiske partiets lister, men uoverensstemmelser i forbindelse med om Romania skulle delta i første verdenskrig eller forbli nøytral førte til at Cuza bestemte seg for å avslutte samarbeidet med Iorga.[4] Han dannet en mer radikal bevegelse, Uniunea Național Creștină («Den nasjonalkristelige union») i 1922. Bevegelsen var inspirert av fascismen og svartskjortene, men var ikke paramilitær selv. Den brukte hakekorset som symbol og hadde som en av sine hjertesaker opprettelsen av en kvote for jøder på universiteter.
Cuza hevdet at hakekorset hadde en rent rumensk karakter, uten å nevne dens bruk i Tyskland.[9]
Cuzas parti ble dannet samme året: det ble et «voldsomt antisemittisk»[10] parti, Liga Apărării Național Creștine («Ligaen for nasjonalt-kristelig forsvar») ved hjelp av Nicolae C. Paulescu og den unge Corneliu Zelea Codreanu. Målet var å «kjempe med alle lovlige midler for å støtte økonomiske, politiske og sosiale interesser mot jødene».[8] Cuza var sterkt imot den såkalte «Minoritetstraktatene», som tvang Romania til å gi statsborgerskap til jødene i 1923. Etter 1923 støttet ikke Cuza lenger allmenn stemmerett for menn, ettersom han mente at det å gi jøder stemmerett var uakseptabel.[8] Cuza mente at i en overgangsperiode før jødenes utvisning fra landet skulle de disemansiperes, forbys å arbeide i offentlig sektor, ha atskilte skoler for sine barn og forbys å bo på landsbyen.[8] I motsetning til Codreanu, ville Cuza, som i midten av 1920-årene ble avskjediget som professor ved Universitetet i Iași – men innsatt igjen og til slutt tvangspensjonert i 1927 – på grunn av sin antisemittisme,[4] ikke bruke fysisk makt, men utelukkende lovlige midler. Cuza ble innvalgt igjen ved valgene i 1926, men partiets avvisning av å forvandle bevegelsen i en milits fremmedgjorde Codreanu: på slutten av 1927, etter flere forsøk på å vinne forståelse for sin metode, forlot Codreanu bevegelsen og dannet Legiunea Arhangelului Mihail («Erkeengel Mikaels Legion»)- som var den politiske fløyen til Jerngarden.
I 1931 ble Cuza innvalgt atter en gang i parlamentet,[4] og i 1935 fusjonerte hans parti med Octavian Gogas Partidul Național Agrar («Det nasjonale agrarpartiet») og de dannet Partidul național creștin («Det nasjonalkristelige parti»).[11] I 1936 ble han innvalgt som fullt medlem i Det rumenske akademi, etter at han hadde vært korresponderende medlem siden 1903.[12][3] Etter parlamentsvalget i 1937 dannet «Det nasjonalkristelige parti» regjering etter oppdrag fra kong Carol II, med Goga som statsminister og Cuza som visestatsminister uten portefølje. To av sakene som regjeringen gikk inn for var en åpen jødeforfølgelse og korporativisme. Paradoksalt nok godtok Cuza denne gangen at partiet skulle gå inn for paramilitær aktivisme: regjeringen opprettet et motsvar til Jerngarden, de såkalte Lăncieri («Lansebærerne»).
Goga-Cuza-regjeringen klarte ikke å løfte Romania ut av krisen: som minoritetsregjering som bare var ment å tilfredsstille kongen, klarte de bare å fremmedgjøre befolkningen. I februar 1938, etter flere forsøk på å skape en samlingsregjering, avskjediget kongen regjeringen og erstattet den med et kongelig diktatur. I 1939 hadde Cuza sin siste offentlige stilling som medlem av Kongerådet.
Da de sovjetiske troppene nærmet seg Iași i 1944, søkte han tilflukt i Sibiu i Transilvania, sammen med familien.
Den 23. februar 1945 kunngjorde regjeringen at Cuza var blitt fratatt æresprofessoratet.[13] Den 6. april 1945 ble Cuza arrestert i Sibiu.[14] Han døde den 3. november 1947 i Sibiu[15] og ble gravlagt i Cimitirul Central («Sentralkirkegården»).[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
