Alexander Kielland
norsk forfatter (1849-1906) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Alexander Lange Kielland, Kjelland (1849–1906) var en norsk prosaforfatter. Han skrev avisartikler, noveller og romaner, noen skuespill, og var en glitrende brevskriver. Hovedtyngden av hans skjønnlitterære forfatterskap var på 1880-årene og tilhører realismen, med sans for vidd, ironi og satire.
Alexander Kielland | |||
---|---|---|---|
Født | Alexander Lange Kielland 18. feb. 1849[1][2][3][4] Stavanger[5] | ||
Død | 6. apr. 1906[1][2][3][4] (57 år) Bergen[6] | ||
Beskjeftigelse | Forfatter[7][8] | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Stavanger katedralskole | ||
Far | Jens Zetlitz Kielland | ||
Søsken | Kitty Kielland Jacob Kielland Tycho Kielland | ||
Barn | Beate Kielland Jens Zetlitz Kielland | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk[9][10] | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Periode | Slutten av 1800-tallet | ||
Bevegelse | Realismen | ||
Debut | Novelletter (1879) | ||
Debuterte | 1879 | ||
Aktive år | 1879– | ||
IMDb | IMDb | ||
Forfatterens side på Wikikilden | |||
Som sin tids mest stilsikre skribent var Kielland en elegant og vittig forfatter med sterk sosial samvittighet som sitt forbilde John Stuart Mill.[11] Mest kjent er «novellettene» hans og romaner som Garman & Worse, Gift og Skipper Worse.[12]
Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger og omegn med gjenkjennelige natur og miljøskildringer. Kielland benyttet sine litterære verk for kritikk av kirke og skole, og av borgerskapets utnyttelse av arbeiderne. Som Venstre-mann var han sterkt provosert av klasseskiller, sosial nød og kvinneundertrykkelse. Kielland hadde stor tro på kvinners evner og styrke.
Kielland var jevngammel med Arne Garborg og den yngste av de forfatterne som Gyldendal forlag valgte å lansere som «de fire store» i norsk litteratur. De andre tre er Ibsen, Bjørnson og Lie.