Alan Brooke

Alan Francis Brooke, 1. vicomte Alanbrooke (født 23. juli 1883 i Bagnères-de-Bigorre i Frankrike, død 17. juni 1963 i Hartley Wintney i Hampshire) var en britisk general, sjef for Storbritannias hærstab og forsvarsstab under den andre verdenskrig. I 1944 ble Brooke utnevnt til feltmarskalk. Han var Lord High Constable of England under kroningen av Elisabeth II i 1953, og ble adlet med tittelen 1st Viscount Alanbrooke. Han ble utnevnt til ridder av Hosebåndsordenen og Knight Grand Cross av Order of the Bath, og ble dekorert med Distinguished Service Order. Brooke arbeidet tett på statsminister Winston Churchill og var en militær motvekt mot Churchills mange impulsive ideer.

Alan Brooke
Født		23. juli 1883[1][2][3][4] Bagnères-de-Bigorre[5]
Død		17. juni 1963[1][2][6][3] (79 år) Hartley Wintney[5]
Beskjeftigelse		Militært personell, politiker
Embete		Medlem av Overhuset (–ukjent) Konstabel av Tower (1950–1955) Storbritannias generalstabssjef (1941–1946) Lord Lieutenant of the County of London (1950–1957)
Utdannet ved		Royal Military Academy Woolwich
Ektefelle		Jane Richardson (1914–)[7] Benita Blanche Pelly (1929–)[7]
Far		Victor Brooke[8]
Mor		Alice Bellingham[8]
Barn		Thomas Brooke, 2nd Viscount Alanbrooke[8] Rosemary Brooke[8] Kathleen Benita Brooke[8] Victor Brooke[8]
Nasjonalitet		Storbritannia[9] Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Gravlagt		Hartley Wintney[5]
Medlem av		Zoological Society of London
Utmerkelser		8 oppføringer Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Royal Victorian Order 1. klasse av Suvorovordenen Hosebåndsordenen Distinguished Service Order Médaille Interalliée 1914-1918 Frelserens orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Alan Brooke på Commons

Unge år

Brooke ble født i 1883 i Bagnères-de-Bigorre og tilhørte en prominent nordirsk familie. Han ble utdannet i Frankrike og bodde der til han var 16 og begynte så på Royal Military Academy, Woolwich hvor offiserer til artilleriet og ingeniørvåpenet ble utdannet. Under første verdenskrig tjenestegjorde han med artilleriet i Frankrike og ved krigens slutt var han blitt forfremmet til oberstløytnant. I mellomkrigsårene underviste han ved Staff College, Camberley og ved Imperial Defence College hvor han ble kjent med de fleste av de som skulle bli Storbritannias ledende hærførere under andre verdenskrig.

Andre verdenskrig

Etter utbruddet av andre verdenskrig fikk Brooke kommando over «II Corps» i British Expeditionary Force og spilte en ledende rolle i evakueringen av allierte styrker fra Dunkerque i Frankrike. I juli 1940 ble Brooke utnevnt til sjef for de britiske hjemmestyrkene. Hans ansvar var å planlegge forsvare i fall Tyskland skulle invadere Storbritannia; i denne stillingen kom han ofte i konflikt med statsminister Churchill. Det var derfor en overraskelse da Brooke i desember 1941 ble utnevnt til sjef for hærstaben, senere ble han også sjef for forsvarstaben og han hadde begge stillinger inntil han gikk av med pensjon i 1946.

Under det meste av andre verdenskrig var Brooke statsminister Churchills viktigste militære rådgiver. Som sjef for hærstaben var general Brooke leder av den britiske hæren, og som leder av forsvarstaben «Chief of the Imperial General Staff, CIGS» var han ansvarlig for Storbritannias overordnede strategi for krigen. Stillingen som CIGS var mindre synlig og tilfredsstillende for en yrkesmilitær enn å lede en av frontene, men CIGS valgte generalene og bestemte hvor mye ressurser de skulle få. I august 1942 ble Brooke tilbudt stillingen stillingen som sjef for de britiske styrkene i Midtøsten, noe han avslo og skrev i sin dagbok:

«En av de vanskeligste dagene i mitt liv. Jeg ble tilbudt den beste sjefsstilling jeg noen gang kunne håpe på og jeg avslo. Det vil ta minst seks måneder for enhver etterfølger som tar over etter meg å bli så fortrolig med Churchill og hans væremåte (som jeg er). I løpet av disse seks månedene kan hva som helst skje.»

Brooke (venstre), med Churchill og Montgomery i Normandie, 12. juni 1944

I 1942 ble Brooke også med den kombinerte britisk-amerikanske sjefsnemnden Combined Chiefs of Staff i Washington D.C.. Brooke ble lovet kommando over invasjonsstyrkene i Frankrike i 1944, Operasjon Overlord og ble dypt skuffet da den amerikanske generalen Dwight David Eisenhower fikk stillingen.

Referanser

1. Encyclopædia Britannica Online, oppført som Alan Francis Brooke, 1st Viscount Alanbrooke, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alan-Francis-Brooke-1st-Viscount-Alanbrooke, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Munzinger Personen, oppført som Alan Viscount Alanbrooke, Munzinger IBA 00000004472, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. The Peerage, oppført som Field Marshal Alan Francis Brooke, 1st Viscount Alanbrooke, The Peerage person ID p10061.htm#i100604, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Find a Grave, oppført som Alan Francis Brooke, Find a Grave-ID 47100837, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Find a Grave^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Autorités BnF, oppført som Alan Brooke Alanbrooke, BNF-ID 14460322s^{[Hentet fra Wikidata]}
7. The Peerage person ID p10061.htm#i100604, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
8. The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
9. LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 14. desember 2005, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

Kilder

• War Diaries – London : Weidenfeld & Nicolson, 2001 – ISBN 0-297-60731-6

Eksterne lenker

• (en) Alan Brooke, 1st Viscount Alanbrooke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Alan Brooke hos Hansards parlamentsdebatter
• (en) Alan Brooke hos The Peerage
• Utfyllende artikkel om Alanbrooke og samarbeidet med Churchill (engelsk)
• Alanbrookes biografi fra Spartacus (engelsk)