From Wikipedia, the free encyclopedia
Achille Liénart (1884–1973) var en fransk katolsk kardinal, og biskop av Lille. Han ble kreert til kardinal i 1930 av pave Pius XI. Han deltok på konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og konklavet 1963 som valgte pave Paul VI. Han var en ledende skikkelse blant pådriverne for kirkelige reformer under Annet Vatikankonsil 1962–1965.
| Achille Liénart | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Achille Gustave Louis Joseph Liénart 7. feb. 1884[1][2][3][4]  Lille[1] | ||
| Død | 15. feb. 1973[1][2][3][4] (89 år) Lille[1] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1907–), diakon (1906–), katolsk biskop (1928–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificio Istituto Biblico Institut Catholique de Paris Collège Saint-Joseph de Lille | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Lille Cathedral | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Croix de guerre 1914–1918 Storkors av Kroneordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
.svg)
Achille Liénart kom fra en storborgerlig familie av tekstilhandlere. Han var andremann i en søskenflokk på fire; foreldrene het Achille Philippe Hyacinthe Liénart og Louise Delesalle. Han studerte ved College Saint-Joseph, seninaret til sulphisianerne i Paris, Institut Catholique de Paris, Collège de Sorbonne, og Det pavelige bibelinstitutt i Roma.
Achille Liénart ble presteviet den 29. juni 1907, og underviste så ved presteseminaret i Cambrai til 1910, og så i Lille til 1914. Under første verdenskrig var Liénart feltprest. Så var han sjelesørger i hjembyen Lille fra 1919 til 1928. Som prest gikk han inn for sosiale reformer, fagforeninger og arbeiderprestbevegelsen.[5]
Den 6. oktober 1928 ble han utnevnt til biskop av Lille av pave Pius XI. Liénart ble bispeviet den påfølgende 9. desember av biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte av Amiens, med biskopene Palmyre Jasoone og Maurice Feltin som medkonsekranter, i Tourcoing.
Han ble kreert til kardinalprest for S. Sisto av Pius XI i konsistoriet den 30. juni 1930. Tilfellet ville at en av de første prester han ordinerte, den 21. september 1929, var en viss Marcel Lefebvre.[6] Liénarts og Lefebvres veier skulle krysses flere ganger i årene som fulgte, ikke minst ved at de begge var med i den sentrale forberedelseskommisjon forut for Annet vatikankonsil. Og det var Liénart som i 1947 skulle bispevie Lefebvre etter at denne var blitt utnevnt til apostolisk vikar av Dakar i Senegal.
Under den tyske okkupasjon støttet Liénart først Philippe Pétain, skjønt han var sterk motstander av det nazisiske Tyskland.[7]
Liénart ble valgt til president for den franske bispekonferanse i 1948, og innehadde dette verv til 1964. Han ble videre den første territorialprelat av Mission de France den 13. november 1954, et verv han fratrådte i 1964.
Som aktivt deltagende under Annet vatikankonsil (1962–1965) var Liénart en ledende liberal stemme, og satt i presidentskapet for kirkemøtet.
Liénart fratrådte som biskop av Lille den 14. mars 1968, etter førti år.
Hans episkopalgenealogi er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
