ekspedisjonsskip From Wikipedia, the free encyclopedia
«Gjøa» var det første fartøyet som seilte gjennom Nordvestpassasjen.[1] Med et mannskap på seks, under ledelse av Roald Amundsen, nådde skuta Stillehavet i 1906 etter en reise på over tre år.
 «Gjøa» | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | 1872–1887: Frakteskute 1887–1901: Ishavsskute 1901–1909: Ekspedisjonsskip 1909 - ––––: Museumsskip | ||
| Bygget | 1872 | ||
| Flaggstat |  Haugesund, Tromsø | ||
| Rederi | 1872–1887: Asbjørn Sexe 1887–1901: H.C. Johannesen 1901–1909: Roald Amundsen | ||
| Status | Bevart | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 70 fot | ||
| Bredde | 20 fot | ||
| Hovedmaskin | Tosylindret Dan-motor (f.o.m. 1901) | ||
| Ytelse | 13 hk | ||
| Tonnasje | 47 nrt | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
Den 70 fot store jakta ble bygd i 1872 i Jørafjero i Rosendal av Knut Johannesson Skaala (Jøra-Knuten). Den ble de første 28 årene brukt i fiskeriene, før Amundsen kjøpte den i 1901 for bruk i arktiske ekspedisjoner. De siste 18 årene før Amundsen kjøpte den, var «Gjøa» i ishavsskipperen Hans Christian Johannesens eie.
Mannskapet på ekspedisjonen var (foruten Amundsen) Helmer Hanssen, Anton Lund, Godfred Hansen, Peder Ristvedt, Gustav Juel Wiik og kokken Henrik Lindstrøm, som senere fulgte Amundsen på alle hans ekspedisjoner.
«Gjøa» seilte ut fra Oslo 16. juni 1903, og etter å ha seilt mellom Fastlands-Canada og sørspissen av Victoria Island, nådde «Gjøa» Nome i Alaska 31. august 1906. Den seilte så videre til San Francisco, hvor den anløp til en storslagen velkomst 19. oktober samme år.
Under ekspedisjonen utførte mannskapet blant annet flere målinger for bestemmelse av posisjonen til den magnetiske nordpol.
Skipet ble senere kjøpt av et norsk-amerikansk samfunn og donert til San Francisco by i 1909. Der ble den stilt ut i Golden Gate Park. I 1972 ble «Gjøa» brakt tilbake til Norge og er i dag plassert i et eget bygg på Frammuseet på Bygdøy i Oslo.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
