Zagreb
From Wikipedia, the free encyclopedia
Zagreb er hovudstaden og den største byen i Kroatia. Zagreb er det kulturelle, vitskaplege, økonomiske, politiske og administrative senteret i Kroatia, og husar mellom anna Parlamentet, presidenten og regjeringa i landet. Adminstrativt er Zagreb ein eigen kommune, Grad Zagreb («Byen Zagreb»), men er administrativt styrt på same nivå som fylka. I 2021 hadde kommunen Zagreb eit innbyggjartal på 767 131, medan sjølve byen hadde 663 592 innbyggjarar.[1]
Zagreb | |||
hovudstad | |||
|
|||
Kallenamn: Beli Zagreb grad ('Den kvite byen Zagreb') | |||
Land | Kroatia | ||
---|---|---|---|
Fylke | Zagreb by | ||
Høgd | 120 m | ||
Areal | 641,2 km² | ||
Folketal | 767 131 (31. august 2021) | ||
Postnummer | 10000 | ||
Retningsnummer | 01 | ||
Bilnummer | ZG | ||
![]() Zagreb 45.813055555556°N 15.977222222222°E | |||
Wikimedia Commons: Zagreb | |||
Zagreb ligg mellom sørsida av fjellet Medvednica og nordsida av elva Sava i ei høgd 120 meter over havet. Byen ligg plassert i den sørvestlege delen av Den pannoniske sletta, som strekkjer seg mellom Alpane, Dei dinariske Alpane og Adriahavet, og er derfor eit strategisk knytepunkt for trafikk mellom Sentral-Europa og Adriahavet.
Transportknutepunktet, industrien, og dei vitskaplege institusjonane gjer byen til det største økonomiske senteret i Kroatia.
Byen vart grunnlagd på 1000-talet, og er i dag eit eige fylke. Zagreb vart aldri ein del av Det osmanske riket, som mykje av nærliggande områda var. Derfor er ikkje gamle bygningar øydelagde, som i mange andre byar i det tidlegare Jugoslavia. Zagreb er ein fleirreligiøs by med romersk-katolsk erkebiskop, gresk-ortodoks erkebiskop, protestantisk biskop, ein storrabbin og ein muslimsk mufti.
Zagreb har ein internasjonal flyplass.
Attraksjonar
Det finst mange sjåverdige stader i Zagreb, som til dømes Gornji Grad (sjå nedanfor), Zagreb katedral, Jelacictorget, Tomislavtorget, Strossmayerovtorget, Det kroatiske nasjonalteateret og Mimaramuseet.
Gornji Grad
Gamlebyen i Zagreb heiter «Gornji Grad» (Øvrebyen) og inneheld mange gamle bygningar, som Sankt Marks kyrkje, parlamenta, Steinporten og Lotrščak-tårnet, der ein kvar dag klokka tolv avfyrer ein kanonsalutt.
Administrativ inndeling
Zagreb ein eigen kommune, men er administrativt styrt på same nivå som fylka.[2][3] Hovudstaden er så delt inn i ei rekkje distrikt (gradska četvrt, «bydistrikt») med visse lokalstyrte oppgåver, fastlagd i Statuttar for byen Zagreb av 1. april 2001.[4]
Dei mest sentrale av dei 17 distrikta omfattar berre ein del av sjølve byområdet, medan nokre av dei omkringliggjande distrikta òg omfattar ein eller fleire forstader eller busetnader.
Namn | Folketal 2001[5] | Folketal 2011[6][7] | Folketal 2021[1][7] | Status | |
---|---|---|---|---|---|
1 | Donji grad | 45 108 | 37 024 | 31 209 | Bydel |
2 | Gornji Grad – Medveščak | 36 384 | 30 962 | 26 423 | Bydel |
3 | Trnje | 45 267 | 42 282 | 40 539 | Bydel |
4 | Maksimir | 49 750 | 48 902 | 47 356 | Bydel |
5 | Peščenica – Žitnjak | 58 283 | 56 487 | 53 023 | Bydel og forstad |
6 | Novi Zagreb – istok | 65 301 | 59 055 | 55 898 | Bydel og forstad |
7 | Novi Zagreb – zapad | 48 981 | 58 103 | 63 917 | Bydel og forstad |
8 | Trešnjevka – sjever | 55 358 | 55 425 | 52 974 | Bydel |
9 | Trešnjevka – jug | 67 162 | 66 674 | 65 324 | Bydel |
10 | Črnomerec | 38 762 | 38 546 | 38 084 | Bydel |
11 | Gornja Dubrava | 61 388 | 61 841 | 58 255 | Bydel |
12 | Donja Dubrava | 35 944 | 36 363 | 33 537 | Bydel |
13 | Stenjevec | 41 257 | 51 390 | 53 862 | Bydel |
14 | Podsused – Vrapče | 42 360 | 45 759 | 44 910 | Bydel |
15 | Podsljeme | 17 744 | 19 165 | 18 974 | Bydel |
16 | Sesvete | 59 212 | 70 009 | 70 800 | Forstad |
17 | Brezovica | 10 884 | 12 030 | 12 046 | Forstad |
Grad Zagreb | 779 145 | 790 017 | 767 131 | ||
Galleri
- Ban Jelačić torg i sentrum.
- Det kroatiske nasjonalteateret i Zagreb.
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.