Varangerhalvøya
halvøy i Berlevåg, Nesseby og Båtsfjord i Finnmark From Wikipedia, the free encyclopedia
Varangerhalvøya (nordsamisk Várnjárga, kvensk Varenkinniemi, finsk Varangin niemimaa) er ei halvøy i Finnmark som ligg mellom Tanafjorden og Varangerfjorden, med Barentshavet i nord og aust. I sørvest snevrar halvøya inn og vert ei landbru. Landbrua ligg i kommunane Tana og Nesseby og blir så smal som ei mil mellom Skiippagurra og Varangerbotn.
| Varangerhalvøya | |||
 | |||
| Land | Noreg | ||
|---|---|---|---|
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommunar | Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana, Vadsø, Vardø | ||
 Varangerhalvøya 70.41666667°N 29.41666667°E | |||
| Wikimedia Commons: Varanger Peninsula | |||
Det ligg to byar på Varangerhalvøya, Vadsø og Vardø, og elles tettstadene Berlevåg, Båtsfjord, Kiberg og Vestre Jakobselv.
Geografi
Foto: Riksantikvaren
Området har kupert fjellterreng med høgdar på 633 moh. på Skipskjølen og 724 moh. på Stangnestind i Austertana.[1] Andre høge punkt er Falkefjell på 548 moh.
Fjordar og fjordarmar som ligg inntil halvøya er mellom anna Leirpollen, Kongsfjorden, Båtsfjorden, Syltefjorden, Persfjorden og Varangerfjorden.
Elver som munnar ut langs kysten er mellom anna Mohkkeveai-johka, som ligg nord for Tana-brua, brua som fører frå tettstaden Tana bru austover til Varangerhalvøya. Nordover langs kysten munnar følgjande elver ut: Trollfjordselva, Geres-johka, Geinnodat-johka, Harrelva, Čáhcegár-johka, Noaide-johka, Suorbmávžže-johka, Biehtár-johka, Suki-elva.
Nokre av halvøya sine elver munnar ut i Varangerfjorden, deriblant Bergeby-elva, Grunneselva, Jakobselva. Andre elver er m.a. Skallelv[2] og Austerelva.
Langs kysten av halvøya ligg Tanaelva og munningen til elva, og Tanafjorden, Leirpollen, Gulgofjorden, Store Molvik, Tanahorn, Fuglenes. Austanfor Skarveneset ligg Skånsvika, Berlevåg, Kjølneset, Styret, Storsteinsbukta, Sandfjordklubben, Sandfjord, Nålneset, Risfjorden. Strømmen har ein kyst innanfor Straumsnesa. Vidare austover finst Vesterneset, Setbøneset, Båtsfjorden, Makkaur, Korsneset, Makkaur-Sandfjorden, Syltefjordklubben, Persfjorden, Blodskytodden, Kavringen, Svartnesbukta, Svartnes, Gamvikbukta, Skinnstakkvika, Nordvestkeila, Molvika, Kibergneset, Spira, Håbrandneset, Kramvik, Grunnes, Svartnes, Svartnesbukta, Langbukta, Langbunes,[3] Trollbukta, Komagværbukta,[4] Skallbukta, Nyhavnneset, Skallnes, Urnesodden, Krampenes, halvøya Ekkerøya, Golnes, Høyvik, Samuelbyneset, Kiby, Grunnes, Navarsodden, Ørtangen, munninga av Tomaselva, Laksbuneset, Laksebubukta, Andersbyneset, Blåbærnes, Makkenes, Paddebybukta, Finneset, munninga av Jakobselva, Skitenelva, Fálesgohppi, Murgget, Giettáidnjarga, Gassa-njarga, Tjukkenasbukta, Klubbvika, Per Larsa-vik, Spiret, Torvneset, Mortensnes og Handelsneset, Hammarnes, Gazza-njarga, Unjargeahči, Buvre-njárga, Bunes, Struppnjarga, Meskelvneset, Áldda-njárga[4] og Herráidnjárga.[4]
På landbrua ligg Sáttovárri.[4] Området er tradisjonelt kjent som Seidafjellet. Nordover ligg Roavve-várri.
Vassdraga er m.a.
- «239/1 Komagelva», eller Storrajohka
- «239/2 Skallelva», eller Gállojohka
Nordsida av halvøya har mange bratte skrentar mot havet med store flater innanfor.[5]
Natur
Halvøya er prega av av høgfjellsvegetasjon. Stordelen av halvøya er skoglaus.[6]
I 2004 blei staden utpeika som eit kjerneområde for den utryddingstrua norske fjellreven. I 2008 blei det sett ut 27 fjellrevar på halvøya.[7]
Kulturminne
Det er funne ei rekkje offerplassar på halvøya. 49 offerplassar i Varanger vart nemnde av Ørnulv Vorren i Samiske offerplasser i Varanger (1993), inkludert 3 plassar ved Gandvika.[8]
Nærlingsliv
Gollevarre siida er ei gruppe personar som driv med reindrift, ein sida.[9]
Varangerhalvøya blir marknadsført som eit attraktiv reisemål som kan tilby både friluftsopplevingar og ulike festivalar.
Kjelder
- Vorren, Ørnulv; Eriksen, Hans Kristian. Samiske offerplasser i Varanger (1993). Nordkalott-Forlaget
- Norgeskart.no
Referansar
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.