From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Primorsk (russisk Приморск, finsk Koivisto, svensk Björkö[1]) er ein by i Leningrad oblast i Russland og den største russiske hamna ved Austersjøen. Han har om lag 5000 innbyggjarar. og ligg på Det karelske neset, 137 km vest for Sankt Petersburg, på nordkysten av Finskebukta.
| Primorsk Приморск | ||
|---|---|---|
 | ||
| Plassering | ||
  | ||
 | ||
| Styresmakter | ||
| Land |  Russland | |
| Føderasjonssubjekt | Leningrad oblast | |
| Først nemnd i Bystatus |
1268 1940 | |
| Geografi | ||
| Innbyggjarar - Totalt (2008) |
5 350 | |
| Koordinatar | 60°22′N 28°37′E | |
| Tidssone - Ved sommartid |
MSK (UTC+3) MSD (UTC+4) | |
| Diverse annan informasjon | ||
| Postnummer | 188910 | |
| Retningsnummer (tlf) | +7 81378 | |
| Nettstad: www.primorsk.ru | ||
Busetnaden vart først nemnd i russiske kjelder som Berjozovskoje («Bjørkelandsby») i 1268, då dei tyske handelsmennene frå Gotland bad republikken Novgorod om å sikre passasjen deira til elva Neva. Svenskane annekterte regionen under det tredje svenske krosstoget. Russarane tok tilbake byen og øyane utanfor ved slutten av den store nordiske krigen i 1721. Så delte byen skjebne med resten av Det karelske neset, det vil sei at han etter krigen 1808-1809 vart innlemma i Storfyrstedømet Finland.
Primorsk utvikla seg på 1900-talet som ei uthamn for byen Viborg og var i første halvdelen av 1900-åra ein av dei mest framståande sjøfartsbyane i Finland, men ved Moskvafreden i 1940 måtte Finland avstå byen til Sovjetunionen. Under framhaldskrigen flytta mange finnar attende til byen, men etter våpenstillstanden i 1944 vart området overdrege til Sovjetunonen att.
Primorsk er heimstad for den største oljeterminalen i Austersjøen, som vart utvikla av Putin-administrasjonen som endestasjon for røyrleidningssystemet, til ein pris på 2 000 000 000 USD. Terminalen starta drifta i desember 2001 og hadde utmanøvrert Ventspils og andre utanlandske rivalar i løpet av eitt år.[2]
