Pingvinar (Spheniscidae) er ei familiegruppe med fuglar som omfattar 18 artar fordelt i 6 slekter. Dette er einaste familien i den biologiske ordenen Sphenisciformes. Pingvinane held til på den sørlege halvkula, særleg i Antarktis.
| Pingvinar | |
 Ringpingvinar, Pygoscelis antarctica | |
| Utbreiing | |
 Utbreing av pingvinar som gruppe | |
| Systematikk | |
| Rike: | Dyr Animalia |
| Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
| Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
| Klasse: | Fuglar Aves |
| Underklasse: | Neognathae |
| Overorden: | Aequornithes |
| Orden: | Sphenisciformes |
| Familie: | Pingvinar Spheniscidae Bonaparte, 1831 |
Særs tilpassa livet i havet, har pingvinar delt mørk og kvit fjørdrakt, og vengene utvikla seg til å likne luffar brukt til symjing. Dei fleste pingvinane lever av kril, fisk, blekksprut og andre former for sjødyr fanga medan dei sym under vatn. Dei lever omtrent halvparten av tida på land og halvparten i havet.
Sjølv om alle pingvinartar har naturleg tilhald på den sørlege halvkula, er dei ikkje avgrensa til å leve i kaldt klima, slik som i Antarktis. Faktisk er det berre få pingvinartar som lever så langt sør. Fleire artar finst i den tempererte sona, og éin art, galapagospingvinen, lever nær ekvator.
Skildring
Pingvinar er middels store til store fuglar som veg rundt 1-30 kg og blir rundt 30-115 cm høge. Den største nolevande arten er keisarpingvin. I gjennomsnitt er vaksne keisarpingvinar ca. 1,15 m høge og veg 35 kg eller meir. Den minste pingvinarten er dvergpingvin, rundt 30 cm høg og veg litt over eit kilogram. Blant nolevande pingvinartar, lever dei større pingvinane i kaldare område, medan mindre pingvinar er generelt er funne i temperert eller tropisk klima.
Anatomi og fysiologi
Pingvinar er tilpassa eit liv nær havet og kan halde ut sterk kulde. Dei har eit tjukt varmeisolerande feittlag under huda, og kan styra blodtilførselen til kroppsdelane sine, slik at dei kan redusera nedkjøling av blodet samstundes som ikkje kroppsdelane frys.
Dei kan ikkje flyga, men sym raskt og smidig, hjelpt av luffeaktige venger og ein glatt fjørdrakt. Eit luftlag innanfor fjørne gjer at dei flyt lettare i vatnet og held varmen. På land går eller hopper pingvinane oppreist, dei brukar stjerten og vengene for å oppretthalde balansen. Men dei kan også skyva seg framover på magen på is og snø.
Symjefarta under vatn er til vanleg berre 6–12 km/t, sjølv om det er rapportert om fart på 27 km/t, som er meir realistiske i tilfelle flukt frå farar.[treng kjelde] Dei små pingvinane vil vanlegvis ikkje dukke djupt. Dei fangar byttedyra sine nær overflata i dykk som normalt varar berre eit minutt eller to. Større pingvinar kan dykke djupt når dei har trong til det. Eit dykk registrert blant den store keisarpingvinen nådde ei djupne på 565 m i opptil 22 minutt.[1][2]
Åtferd
Pingvinar lever i flokk, gjerne tusenvis saman. Dei hekkar i store koloniar og kan vandra eller symja saman på store reiser som endå er lite kjente for forskarar. Dei jaktar og et sjødyr, som kril, fisk og blekksprut.
Pingvinar er sjølv byttedyr for haiar, selar og tannkvalar, særleg leopardsel (Hydrurga leptonyx) og spekkhoggar (Orcinus orca). Nokre stader kan også røyskatt og rotter truga pingvinane.
Pingvinar myter alle fjører omtrent samstundes over ein periode på to til fem veker om sommaren eller hausten. I denne perioden ser dei forkomne og 'sjuke' ut, dei er ikkje i stand til å symje og må derfor faste. Det er viktig at mytande pingvinar ikkje blir forstyrra av menneske eller predatorar.[3]
Pingvinartar
Pingvinar i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[4] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[5]
Slekt Aptenodytes
- Kongepingvin, Aptenodytes patagonicus, King Penguin, Miller, 1778, (LC)
- Keisarpingvin, Aptenodytes forsteri, Emperor Penguin, Gray, 1844, (NT)
Slekt Pygoscelis
- Adeliepingvin, Pygoscelis adeliae, Adelie Penguin, Hombron & Jacquinot, 1841, (LC)
- Bøylepingvin, Pygoscelis papua, Gentoo Penguin, Forster, 1781, (LC)
- Ringpingvin, Pygoscelis antarcticus, Chinstrap Penguin, Forster, 1781, (LC)
Slekt Megadyptes
- Gulaugepingvin, Megadyptes antipodes, Yellow-eyed Penguin, Hombron & Jacquinot, 1841, (EN)
Slekt Eudyptula
- Dvergpingvin, Eudyptula minor, Little Penguin, Forster, 1781, (LC)
Slekt Spheniscus
- Kappingvin, Spheniscus demersus, African Penguin, Linné, 1758, (EN)
- Humboldtpingvin, Spheniscus humboldti, Humboldt Penguin, Meyen, 1834, (VU)
- Galapagospingvin, Spheniscus mendiculus, Galapagos Penguin, Sundevall, 1871, (EN)
- Magellanpingvin, Spheniscus magellanicus, Magellanic Penguin, Forster, 1781, (NT)
Slekt Eudyptes
- Skogpingvin, Eudyptes pachyrhynchus, Fiordland Penguin, Gray, 1845, (VU)
- Hornpingvin, Eudyptes sclateri, Erect-crested Penguin, Buller, 1888, (EN)
- Gulltoppingvin, Eudyptes chrysolophus, Macaroni Penguin, von Brandt, JF, 1837, (VU)
- Kvitkinnpingvin, Eudyptes schlegeli, Royal Penguin, Finsch, 1876, (NT)
- Klippehopparpingvin, Eudyptes chrysocome, Southern Rockhopper Penguin, Forster, 1781, (VU)
- Langduskpingvin, Eudyptes moseleyi, Moseley's Rockhopper Penguin, Mathews & Iredale, 1921, (EN)
- Snarespingvin, Eudyptes robustus, Snares Penguin, Oliver, 1953, (VU)
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
