fugleart From Wikipedia, the free encyclopedia
Langhalekoel, Eudynamys taitensis, er ein gaukeart som hekkar i biotop med skog på New Zealand og overvintrar på tropiske øyar i vestlige Stillehavet. Som nokre andre gaukar, praktiserer langhalekoelen reirparasittisme og utnyttar mohuaer til vertar for fostring av avkommet sitt.
| Langhalekoel | |
 Langhalekoel Litografi av John Gerrard Keuleman, public domain | |
| Status | |
Status i verda:  Livskraftig | |
| Systematikk | |
| Rike: | Dyr Animalia |
| Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
| Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
| Klasse: | Fuglar Aves |
| Orden: | Gaukefuglar Cuculiformes |
| Familie: | Gaukefamilien Cuculidae |
| Slekt: | Urodynamis |
| Art: | Langhalekoel U. taitensis |
| Vitskapleg namn | |
| Urodynamis taitensis Sparrman, 1787 | |
Medrekna den lange halen er langhalekoel litt lengre enn arten gauk i Europa, 40 centimeter og han veg 125 gram. Langhalekoelen har mørkbrun overside med svarte tverrstriper, andlet og underside er lys gulbrun med mørke eller svarte striper. Ungfuglar er generelt lysare med kvite flekker på oversida.
Langhalekoelar er sterke flyttfuglar, all hekking går føre seg på hovudøyane av New Zealand og på mindre øyar i landet som er skogkledde og har bestand av vertsfuglar for egg og ungar, slik som til dømes på Stewart Island/Rakiura, Little Barrier Island og Kapiti Island. I januar til april trekker alle langhalekoelar nordover til Stillehavsøyar i området mellom Bismarckarkipelet utanfor Ny-Guinea i vest til Marquesasøyane og Tuamotuøyene i Fransk Polynesia i aust. Under trekket kan dei passere austkysten av Australia. Dei flyttar sør igjen til tidleg oktober og kjem fram til same geografiske hekkeområdet som førre året. Fuglane er mykje vokale både i hekketida og under trekket.
Kvithovudmohua i nord, og gulhovudmohua og pipipi i sør, er dei føretrekte vertsfuglane for langhalekoel. Dei legg berre eit egg i kvart vertsreir, egget er større enn mohuaegga og rugetida er kort, ca. 16 dagar, slik at gaukungen kastar ut dei andre egga eller ungane frå reiret når gaukeegget er klekt. Langhalekoelungen blir fôra av vertsparet og hjelparane deira i minst fire veker, jamvel om dei er flygedyktig etter tre veker. Ungfuglane held seg truleg i vinterkvarteret i tropane gjennom den første sommaren.
Langhalekoelar beitar primært på store virvellause dyr, men òg små skjelkrypdyr, fugleegg og fugleungar, og dessutan frukt ved høve.
Storleiken av bestanden er ikkje kjent, han reknast ikkje som trua, men er trudd å vere minkande.[1]
Dette er ein gaukeart med uklåre taksonomiske relasjonar,[2] etter Clementslista er han medlem av slekta Eudynamys.[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
