Landplantar

Landplantar er ei plantegruppe som omfattar mange av dei best kjende plantane på jorda. I tillegg til landplantane er det berre enkelte algeartar som kan leva på land. Nokre landplantar har også tilpassa seg eit liv heilt eller delvis i vatn att.

Landplantar
Systematikk
Rike:	Planteriket Plantae
Underrike:	Viridiplantae
Infrarike:	Streptophyta
Overrekkje:	Landplantar Embryophytes Engl., 1892

«Ilandstiginga» for om lag 440 millionar år sidan skjedde evolusjonært sett truleg via ferskvatn, ikkje via havkysten. Den næraste evolusjonære slektningen til landplantane er kransalgane.

Inndeling og taksonomi

Den tradisjonelle inndelinga av landplantar var i mosar, karsporeplantar og frøplantar. Av desse gruppene er berre den sistnemnde naturlig. Ei inndeling i naturlege delgrupper er:

• Levermosar (8 000 artar) var den første gruppa som skilde lag med dei andre landplantane, og står dermed karplantane fjernast.
• Nålkapselmosar (500 artar) står i ei mellomstilling i høve til slektskap med karplantane.
• Bladmosar (12 000 arter) var den siste gruppa som skilde lag med karplantane, og står derfor desse nærast. Bladmosar har silvev til felles med karplantene.
• Karplantar (270 000 arter) omfattar hovudsakleg karsporeplantar (medrekna bregnar) og frøplantar (også kalla «blomsterplantar»).

Eigenskapar

Fellestrekk (homologiar) for landplantane er kutikulaen som verner planten mot uttørking, og frøemnet. Stamarten til landplantane hadde også ei generasjonsveksling mellom ein sporeproduserande generasjon (sporofytt) og ein generasjon med kjønna formeiring (gametofytt). Til å begynna med var det gametofytten som var det mest fremtredande livsstadiet. Denne var også berar av dei to spesialiserte forplantingsorgana, det hokjønna archegonium og det hannkjønna antheridium. Dette er bevart hjå mosane, men blei endra i evolusjonens løp i stamarten til karplantane.

Utbreiing og artstal

Taltt for dei meir detaljerte gruppene av landplantar er slik:

Artsrikdom i grupper og divisjonar av grøne plantar

Gruppe	Divisjon	Norsk namn	Artstal	Artar i Norge
Grøne plantar	Plantae		305 000	4 082
Grønalgar	Chlorophyta	Grønalgar	3 800[1]	Totalt:
	Charophyta	Grønalgar	4 000-6 000[2]	100[3]
Landplantar	Embryophyta		296 000	3 982
Mosar	Marchantiophyta	Levermosar	6 000-8 000[4]	277[5]
	Anthocerotophyta	Nålkapselmosar	100-200[6]	2[7]
	Bryophyta	Bladmosar	12 000[8]	823[9]
Karplantar	Tracheophyta		276 000	2 880[10]
Karsporeplantar	Lycopodiophyta	Kråkefotplantar	1 200[11]	14[12]
	Monilophyta	Bregneplantar	15 000[13]	61[14]
Frøplantar	Cycadophyta	Konglepalmer	160[15]	0
	Ginkgophyta	Gingko	1[16]	0
	Pinophyta	Bartre	630[17]	25[18]
	Gnetophyta	Gnetumplantar	70[19]	0
	Magnoliophyta	Dekkfrøplantar	258 650[20]	2 780[21]

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Landplanter» frå Wikipedia på bokmål, den 9. februar 2014.
  • Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:
    1. Van den Hoek, C., D. G. Mann, & H. M. Jahns, 1995. Algae: An Introduction to Phycology, side 343, 350, 392, 413, 425, 439, & 448. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30419-9
    2. Van den Hoek, C., D. G. Mann, & H. M. Jahns, 1995. Algae: An Introduction to Phycology, side 457, 463, & 476. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30419-9
    3. Havforskningsinstituttet Arkivert 2015-09-24 ved Wayback Machine. - «Dyrking og utnyttelse av marine makroalger».
    4. Crandall-Stotler, Barbara. & Stotler, Raymond E., 2000. «Morphology and classification of the Marchantiophyta», side 21, i: A. Jonathan Shaw & Bernard Goffinet (red.), Bryophyte Biology. Cambridge University Press. ISBN 0-521-66097-1
    5. Universitetet i Bergen Arkivert 2005-11-23 ved Wayback Machine. - Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
    6. Schuster, Rudolf M., The Hepaticae and Anthocerotae of North America, Nr VI, side 712-713. (Field Museum of Natural History, Chicago 1992. ISBN 0-914-86821-7.
    7. Universitetet i Bergen Arkivert 2005-11-23 ved Wayback Machine. - Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
    8. William R. Buck (red.), «Systematics of the Bryophyta (Mosses): From molecules to a revised classification», i: Monographs in Systematic Botany, Nr. 98, 2004, side 205-239. Missouri Botanical Garden Press.
    9. Universitetet i Bergen Arkivert 2005-11-23 ved Wayback Machine. - Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
    10. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7. utgåve, Samlaget 2005.
    11. Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgåve. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
    12. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005, side 103-109.
    13. Smith, A. R., K. M. Pryer, et al. «A classification for extant ferns», i: Taxon, Nr. 55 (3), 2006, side 705-731.
    14. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005, side 109-139. Lid & Lid reknar snelleplantar med 16 norske artar som eigen klasse, men her er dei rekna med til bregneplantane.
    15. Gifford, Ernest M. & Adriance S. Foster, Morphology and Evolution of Vascular Plants, 3. utgåve, 1988, side 358. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1946-0.
    16. Taylor, Thomas N. & Edith L. Taylor, The Biology and Evolution of Fossil Plants, 1993, side 636. Prentice-Hall, New Jersey. ISBN 0-13-651589-4.
    17. Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgåve. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
    18. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7. utgåve, Samlaget 2005, side 140-149.
    19. Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgåve. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
    20. International Union for Conservation of Nature and Natural Resources, 2006. IUCN Red List of Threatened Species:Summary Statistics
    21. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7. utgåve, Samlaget 2005, side 150-1120.

Bakgrunnsstoff

• Landplanter, uio.no