Harald III Hardråde (1015–25. september 1066) var norsk konge frå 1045 til 1066.[1] Han var son til småkongen Sigurd Syr og Åsta Gudbrandsdotter. Difor er han også kjend som Harald Sigurdsson.
| Harald III | |||
 | |||
| Regjeringstid | 1045–1066 | ||
|---|---|---|---|
| Norrønt | Haraldr Harðráði | ||
| Fødd | ca. 1015 | ||
| Fødestad | Ringerike kommune | ||
| Død | 25. september 1066 | ||
| Dødsstad | Stamford Bridge | ||
| Gravstad | Trondheim, Helgeseter kloster | ||
| Gift med | Tora Torbergsdotter, Ellisiv av Kyiv | ||
| Dynasti | Hardrådeætta | ||
| Far | Sigurd Syr | ||
| Mor | Åsta Gudbrandsdotter | ||
| Born | Ingegjerd Haraldsdatter, Maria Haraldsdatter, Magnus II av Noreg, Olav III av Noreg | ||
Harald var halvbror til Olav den heilage (same mor) og truleg sonesons soneson til kong Harald Hårfagre. Etter slaget ved Stiklestad i 1030 måtte han flykta frå landet. Deretter slo han seg ned i Holmgard (dagens Novgorod) som gjest av kong Jaroslav.[2]
Fyrst var Harald Hardråde konge saman med Magnus den gode. Frå 1047 var han einekonge. Han var konge til 1066 då han fall i slaget ved Stamford bru. Harald Hardråde vert rekna som grunnleggjar av Oslo by. Grunnlegginga skal ha skjedd om lag år 1050.
I Heimskringla av islendingen Snorre Sturlason kan ein lesa soga om Harald Hardråde og om andre norske kongar.
I kulturen
Jan Ove Ekeberg gav ut romanen Den siste vikingkongen. Djevelens rytter i 2018.[3]
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
