Faustina Bordoni
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Faustina Bordoni (30. mars 1697–4. november 1781) var ein italiensk mezzosopran.
| Faustina Bordoni | |||
 | |||
| Fødd | 30. mars 1697 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Venezia | ||
| Død | 4. november 1781 (84 år) | ||
| Dødsstad | Venezia | ||
| Opphav | Republikken Venezia | ||
| Instrument | vokal | ||
| Stemmetype | mezzosopran | ||
| Verka som | operasongar, teaterskodespelar, songar | ||
| Gift med | Johann Adolf Hasse | ||
Bordoni var fødd inn i ein fornem venetiansk familie og fekk den kunstnariske utdanninga si blant anna av brørne Alessandro og Benedetto Marcello. Den italienske komponisten og songaren Michelangelo Gasparini var ein av medstudentane hennar.
Hausten 1716 gjorde Bordoni ein sensasjonell debut under premieren av Carlo Francesco Pollarolo sin opera Ariodante i Teatro San Giovanni Crisostomo i Venezia. Ho song ved denne og andre teaterscener i Venezia fram til 1725. I 1718 og 1719 opptredde ho saman med ein annan av dei store songarane i samtida, sopranen Francesca Cuzzoni.
Frå 1726 var Bordoni engasjert ved ulike teater i London. Georg Friedrich Händel skreiv fleire stykke for henne, og uttalte at han gjerne samarbeidde med henne. I 1727 opptredde ho igjen saman med Francesca Cuzzoni, denne gongen på King's Theatre i London. Under sesongavsluttinga 6. juni dette året slo dei to divaene laus på kvarandre på scena, ein episode som vekte slik merksemd at begge fekk engasjement over store delar av Europa. Bordoni opptredde dei neste åra i Parma, Firenze, Torino, Milano, Roma og Venezia, og var under desse turneane den best betalte songarinna i Europa.
I 1730 gifta Bordoni seg med den tyske komponisten Johann Adolf Hasse. Året etter var begge engasjerte ved Dresdner Hofoper. Her var ho prima donna fram til 1747, då stemmen hennes byrja å visa dei første aldringsteikna Hoffet fann ein etterfølgjar i sopranen Regina Mingotti, som sjølv om ho var engasjert som andresongarinne, snart låg i ein bitter konflikt med Bordoni. Tvisten blei først bilagd etter at Mingotti fekk eit års engasjement i Napoli i 1750. Året etter tok Bordoni avskjed med scena og Mingotti blei etterfølgjaren henna som prima donna i Dresden. Konflikten er dokumentert i ein korrespondanse mellom librettisten Metastasio og Pisendel.
Etter sjuårskrigen blei Dresdner Hofoper stengt, og Bordoni og ektemannen Hasse reiste til Wien der dei budde nokre år før dei slo seg ned i Venezia.[1] Dei fekk to døtrer som begge utdanna seg til songarar.
Medan rivalen Cuzzoni døydde i fattigdom, kunne Bordoni gleda seg over ein lukkeleg og velståande alderdom. Etter eit besøk i 1772 skildra Charles Burney henne som «ei lita, brunhårig, kjenslevar og livleg gammal [dame] … som enno har mykje igjen av … venleiken ho var så berømt for i ungdommen.»[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
