From Wikipedia, the free encyclopedia
Eugene Gladstone O'Neill (16. oktober 1888–27. november 1953) var ein amerikansk dramatikar som i 1936 vann Nobelprisen i litteratur «för hans av kraft, ärlighet och stark känsla samt självständig, tragisk uppfattning präglade dramatik.»[1][2]
Eugene O'Neill | |
Statsborgarskap | USA |
Fødd | 16. oktober 1888 New York by |
Død |
27. november 1953 (65 år) |
Yrke | skodespelforfattar, manusforfattar, skribent |
Språk | engelsk |
Medlem av | American Academy of Arts and Letters |
Far | James O'Neill |
Mor | Ella O'Neill |
Ektefelle | Agnes Boulton, Carlotta Monterey |
Nettstad | http://www.eoneill.com |
Eugene O'Neill på Commons |
O'Neill hadde tuberkulose og under eit sanatoriumopphald las han ei mengd verk av Ibsen, Strindberg, Nietzsche og Dostojevskij som inspirerte han til å prøve seg som dramatikar. Etter sanatoriumopphaldet skreiv han på om lag 15 månader elleve einaktarar, to skodespel i fleire akter og nokre dikt.
I mange av skodespela skildrar O'Neill kløyvde personar som gjennom sjølvbedrag og fyll freistar flykte frå ansvaret for eigne liv. Med brutal ærlegdom blottlegg han avgrunnane i figurane sine, som ofte er merkte av fortrengt skuld, falske kjensler og resignasjon, og er involvert i ein meiningslaus kamp med kvarandre. Sambandet til greske tragediar er ikkje minst merkbart i Mourning Becomes Electra.
Det mest kjende stykket til O'Neill er det sjølvbiografiske Lang dags ferd mot natt som han skreiv i 1941 og som blei utgjeve posthumt i 1956.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.